7. Fellesskap som gir livskraft og mestring

Vi ønsker å skape et arbeidsliv og lokalmiljøer som forløser livskraft og verdsetter mennesker. Det krever en helhetlig og sunnhetsorientert satsing i lokalsamfunnene, ved ulike institusjoner, arbeidsplasser, barnehager, skoler, sykehjem, sykehus (i tillegg til sykdomsbehandling), private og offentlige virksomheter. Det må bygges på samhandling og aktiv medvirkning fra dem det gjelder. Hva er bra og hvordan kan vi styrke dette for at det skal bli enda bedre?

8. Eget liv – eget ansvar

Vi tror på aktiv deltakelse for å finne løsninger på egne utfordringer. Vi ønsker en samfunnsdebatt om hvordan folk best mulig kan dyrke fram kraft og mestring i egne liv, være sine egne kraftverk. Det er enkeltindividet som selv må håndtere livets og hverdagens krav, finne mening og livskvalitet – og derved sunnhet. Da er det viktig at det offentlige ikke skaper unødige barrierer i forhold til trygde- og andre økonomiske ordninger. Det offentlige bør heller være tilrettelegger for at individet selv skal greie å gjøre det beste ut av sin situasjon.

9. Fra ledelse til lederskap

De siste årene har det vokst fram en radikalt annerledes måte å se organisasjoner og ledelse på. Man ser ikke lenger ensidig etter sterke ledere - men etter ledere som også har evnen til å forløse gode prosesser og til å se og dyrke fram de kvaliteter den enkelte medarbeider kan bidra med. Med andre ord: Fokus er ikke lenger på ledelse, men på lederskap. I alle sosiale relasjoner, og derfor også i organisasjoner, eksisterer ikke- lineære sammenhenger mellom årsak og virkning. Det betyr at én handling kan avstedkomme en rekke ulike konsekvenser. Vi må kunne håndtere usikkerhet og uforutsigbarhet. Dette kan bare håndteres av organisasjoner som er opptatt av å forstå de mellommenneskelige prosessene og fremveksten av ideer og løsninger gjennom relasjoner mellom mennesker.

10. Dialog og gode, tankevekkende prosjekter

Dette manifestet er utviklet av et dialogforum gjennom fem samlinger i 2005. I løpet av disse samlingene har 39 enkeltindivider fra hvert sitt ståsted delt tanker og erfaringer rundt hva som er helsefremmende fellesskap. I løpet av prosessen er noen virksomheter og prosjekter trukket frem som gode eksempler til etterfølgelse: Natur-Kultur-Helse-senteret i Asker, forsikringsselskapet Gard AS, prosjektet Aktiv Rygg og prosjektet ”Eldrepolitikk i Bø kommune”. I tillegg sitter dialogforumet på en rekke andre eksempler vi gjerne deler med omverden.

Vi håper med dette manifestet å inspirere andre til dialog rundt liknende temaer. Det finnes sikkert en rekke andre gode tanker og prosjekter som kan trekkes frem i lyset. Ved å dele slike tanker og gode eksempler med hverandre ønsker vi å bidra til å skape mer helsefremmende fellesskap.

Vi ønsker mange kraftverk som skaper et mangfold av positive spiraler!

II. Utdyping av manifestet

1. Visjon:

Et livgivende samfunn basert på menneskelig glede og vekst.

2. Hva ønsker vi?

Vi ønsker et samfunn som fokuserer på den naturlige og iboende livskraften i hvert enkelt menneske og i fellesskapene, i stedet for bare å reparere skader. Hva holder oss friske? Hva skaper entusiasme? Hva nærer oss? Hva fungerer i livene våre og hvordan kan vi styrke det som er bra? Vi må bygge på det positive og kraftfulle og få fram nye fortellinger der omsorg og fellesskap blir verdsatt.

Vi har ubegrensede potensialer og talenter som kan utvikles og realiseres. Vi blir født med en rekke behov og potensialer som videreutvikles gjennom barndom, ungdom og voksen alder: Potensialer for språk, praktisk arbeid, tankevirksomhet, kunst, kultur og annen livdsutfoldelse i mange retninger. Alle disse behov og muligheter kaller vi livsformål eller livshensikter: hensikter som vi har med livet og som livet har med oss. Det er våre egentlige behov – ting vi ønsker å gjøre med våre liv. Realisering av disse gjør livet meningsfylt.

Vi ønsker et samfunn der de grunnleggende verdier kommer først: Et meningsfullt liv som også inkluderer det å bli sett av hverandre, å bety noe for hverandre og det å kunne bidra og delta.

Følgende sitater fra personer med psykiske lidelser går rett til kjernen av vårt manifest:

” Jeg trengte rett og slett noen som så meg og hjalp meg …som en gartner som steller en pjusk plante: gir næring, men lar planten vokse selv. …”

”Når du virkelig er langt nede, trenger du omsorgsfull hjelp og grønne omgivelser. Noe av det som hjalp meg aller mest var en trygg institusjon hvor jeg kunne ferdes ute i vakker natur. Kjære dere, ikke legg ned våre naturskjønne institusjoner!”

3. Hvorfor er dette viktig nå?

Vi har kommet til et punkt hvor sykeliggjøring har tatt overhånd. Et negativt fokus virker energitappende og det smitter. I dag faller for mange utenfor, også ressurssterke personer. Det er tragisk for enkeltmennesket og dyrt for samfunnet. Behovet for midler til å løse de negative sidevirkningene av samfunnet synes å øke raskere enn evnen til å skape velferdsgoder. Vi opplever at stadig flere savner meningsfulle fellesskap som styrker engasjement, kreativitet og positiv livsutfoldelse. Derfor trengs et alternativ til dagens måte å møte sykdomsutfordringer på. Vi ønsker større satsning på det friske i hvert menneske.

Samfunnet bruker mer og mer penger på helse- og sosialsektorene. Det brukes enorme forskningsmidler på å møte disse utfordringene. Trass i denne økende innsatsen: Mennesket føler seg sykere og sykere. Etterspørselen etter helse- og sosialtjenester øker stadig. Folk synes å bli mer og mer avhengig av sine rettigheter til trygdeytelser og helse- og sosialtjenester. De tar mindre og mindre ansvar for egen helse og av og til blir de fratatt ansvar for den samme helsen. En amerikansk psykolog hevder at menneskene ikke er utrustet til å leve de kompliserte liv som det moderne samfunnet krever[1].

Det er en realitet at mens den totale veksten i vårt statsbudsjett fra 1990 til 2004 var 104 %, så økte bruken av penger til attføring, medisiner, sykehus, sykepenger og uføretrygd med 183 %. Fortsetter dette blir det lite igjen til barnehager, skoler og kultur i fremtiden – dvs. fremtiden er vel allerede nå etter debattene i kommunene å dømme. Og alt dette skjer samtidig med at mange vil hevde at helsetilstanden er bedre enn noensinne i det norske samfunn[2].

4. Hva må gjøres?

Vi må endre våre grunnleggende holdninger til menneskelige utfordringer. Løser vi dem ved bare å fokusere på sykdom – eller løser vi dem ved å styrke det som er bra og skape forbedringer ut ifra et positivt ståsted? En ny utvikling krever forandringer på alle nivåer i samfunnet (bedrifter, virksomheter, institusjoner, skoler, lokalsamfunn og familien). Derfor utfordrer vi alle med stor påvirkningskraft – ikke minst lærere, beslutningstakere, opinions-, institusjons-, organisasjons- og næringslivsledere - til å fokusere på det positive og kraftfulle som finnes hos alle mennesker. Vi utfordrer også mediene til bevisst å bruke ressurser på positive historier hvor mestrings- og omsorgsevne, vitalitet og fellesskap verdsettes[3].

Livsformålene kan være bevisste eller ubevisste: En del av disse realiseres gjennom et minimum av stimulering. Andre livsformål krever et mer aktivt initiativ. De biologisk betingede livsformål vil ofte lettere kunne realiseres. De kulturelle krever at vi tar et personlig ansvar og gjør noe.

Vi må finne våre ubevisste drømmer og ønsker (hva vi innerst inne vil) og erkjenne hvilke begrensninger og muligheter som finnes i miljøet og i oss selv. Og vi må ha holdninger som gjør det mulig å kombinere våre indre (ubevisste) drømmer og ønsker med virkeligheten. Det er det vi kaller selvrealisering. [4]

Hvert enkeltindivid har sitt spesielle liv med sine spesielle livsformål og måter å realisere disse på. Ingen kan bestemme livsmålene for andre eller bestemme hvordan de skal realiseres.

I alle samfunn og fellesskap vil det alltid være noen som legger premissene for andre slik at noen blir mer eller mindre maktesløse over egne liv. Det store spørsmålet er hvordan vi kan bidra til å utvikle samfunnet og fellesskapene slik at de stimulerer selvrealisering hos flest mulig.

Ved alle tiltak som tar sikte på å endre holdninger og adferd i et samfunn er det svært vanskelig på forhånd å vite om tiltaket vil ha ønsket virkning. På det personlige plan er det vanskelig å vite hvilke situasjoner som bidrar til at man tenker annerledes. Ingen vet hvem eller hva som bidrar til at det plutselig skapes nye ideer hos en selv eller hos andre. Er fremtiden en forlengelse av nåtiden, eller er fremtiden under kontinuerlig konstruksjon? Ulike måter å besvare dette spørsmålet på vil ha avgjørende betydning for hvordan man forstår menneskelig samkvem, organisasjoner og ledelse.

I vårt perspektiv er de ulike aspekter av livet integrerte – de påvirker hverandre gjensidig. Dette medfører at utviklingen av enkeltmennesket og fellesskap dypest sett er uforutsigbare: Ikke alt lar seg kontrollere. Dette er en stor utfordring for helse- og medisinfagene der kontroll over sykdommer er en målsetting. I dette manifestet har vi valgt å endre perspektivet fra kontroll over sykdommer og plager til mestring av livet.

5. Hvordan oppnå dette?

5.1 Styrke funksjonsevnen

Funksjonsevne er avhengig av at du bruker deg selv og dine ressurser på noe som oppleves meningsfylt, at du håndterer hverdagens krav og at du utvikler og opplever gode fellesskap. Det er også en del av din funksjonsevne at du kjenner din egen sårbarhet: følelser som usikkerhet, utilstrekkelighet og motløshet. Vi ser det som vekstfremmende og nærende å kunne ivareta egne verdier og behov innenfor fellesskapets rammer. Å sette sunne grenser i eget liv styrker selvrespekten, mestringsevnen og vitaliteten.

Derfor står følgende sentralt i vår tenkning: Alle mennesker har ressurser og talenter, de fleste av oss har urealiserte potensial. Å finne fram til og verdsette dine egne ressurser, benytte dem aktivt i livet og synliggjøre dem for andre har stor betydning for deg selv og ringvirkninger i dine omgivelser.

Den danske skuespilleren og psykologistudenten Masja Dessau sier det slik: ”Gresset er grønt der hvor man er, hvis man bare husker å vanne det”.

Funksjonsevnen har med selverkjennelse og selvrealisering å gjøre: om vi virkelig bruker oss selv og våre potensialer og talenter i livet. Jo mer man gjør det, jo høyere er livskvaliteten og den selvopplevde helsen. Funksjonsevne dreier seg først og fremst om balanse i egen selvforståelse og forståelse av andre. Det dreier seg også om forståelse av relasjoner som fungerer, som er balanserte og gjensidige. Et menneske har god funksjonsevne når alle aspekter av livet utvikler seg harmonisk i samspill med miljøet.

Vi utvikler vår funksjonsevne gjennom livsutfoldelse: realisering av våre livsformål, potensialer og talenter.

Funksjonsevne har tre aspekter som er integrert i hverandre:

· Livskvalitet: Fokus på de positive egenskaper ved livet. Det er ikke bare spørsmål om å føle seg vel, være tilfreds med livet og ha sine fysiske behov dekket. Det handler også om å kjenne sine muligheter og hva livet virkelig handler om. Livskvalitet handler også om å frembringe sine personlige ideer om livet. Den egentlige kilden til livskvalitet og sunnhet er å kjenne meningen med livet og å leve i overensstemmelse med den.

· Helse: Fokus på det positive helsebegrepet: evne til å holde seg frisk. [5] [6] Dette i motsetning til mye av den medisinske tenkning som fokuserer på patogenese, d.v.s. hva som gjør oss syke, jfr. Antonovsky`s teori om saluttogenese [7].

· Mestringsevne: Det er mestringsevnen som bestemmer kvaliteten på våre ressurser. Hvor gode vi er til å kommunisere med andre mennesker. Om vi er livsdugelige og i stand til å yte en verdifull innsats i arbeidslivet. Om vi er gode partnere osv. Kjernen i en god mestringsevne er å skape balanse mellom vårt dypeste indre og det fellesskapet vi fungerer i.

Mestring handler om:

· Å ta i bruk så mange sider av seg selv som mulig

· Å få til et godt samspill med sine nærmeste i alle sammenhenger

· Å ta godt vare på seg selv

For å få til dette blir det viktig å arbeide med hele mennesket: tanker, følelser, kropp og åndelige aspekter – og i det tempo som passer den enkelte.

5.2 Oppmerksomhet på det positive[8]

Vi tror økt fokus på det som bidrar til overskudd og håndtering av hverdagens utfordringer og muligheter er grunnleggende. Det gjelder både fysiske, kulturelle, og sosiale aktiviteter samt psykisk og åndelig påfyll som gir livskraft. I praksis betyr det at vi verdsetter alt som faktisk er bra. Vi tror det hjelper å trene på å se de positive mulighetene og å lære av gode eksempler. Å framholde dette tror vi gjør det lettere å håndtere negative aspekter ved samfunnet, fellesskapene og egne liv.

Positiv psykologi [9] setter fokus på de sidene ved livet som øker livskvaliteten. Positiv psykologi prøver å forstå og bygge livsstyrke og iboende kraft som støtter enkeltmennesker og fellesskap. Håp, tro, mot, kreativitet og optimisme er trekk som forskere innen denne retningen setter fokus på. Positiv psykologi hjelper folk til å blomstre heller enn bare å fungere. Positiv psykologi er å ta metodene og ferdighetene til etablert psykologi og bruke dem til å hjelpe folk fra bare å eksistere til å trives. Det har ganske store konsekvenser for hvordan vi leder, behandler og inspirerer folk.

Triste mennesker blir lettere sjuke enn de glade. Triste tanker er et utslag av negativ hjerneaktivitet som kan bidra til å svekke immunsystemet, iflg. amerikanske forskere[10]. Resultatet blir mindre motstandskraft mot enkelte sjukdommer, for eksempel influensa.

Positive emosjoner: Når folk føler at de blir anerkjent som mennesker, isteden for å være en transaksjon, har de en mer positiv respons. Effekter av positive emosjoner akkumulerer seg og integreres over tid og fordelen kommer senere når folk står overfor nye utfordringer. Dette ser ut til å støttes av nyere hjerneforskning som viser at områder av hjernen som brukes aktivt utvikler tettere nettverk av kontaktpunkter for overføring av impulser[11]. Positive emosjoner begrenser ikke folk mot en spesifikk handling, som negative emosjoner gjør. Positive emosjoner ser ut til å utvide folks repertoar i forhold til ting som de liker å forfølge. Positive emosjoner utvider vår tenkemåte. Denne utvidelsen gir folk anledning til å oppdage og lære nye ting. Det gir energi til selvutvikling og tillater folk å lære nye ting om seg selv og inngå nye relasjoner med folk.

5.3. Kultivering av positive krefter

Vi ønsker at offentlige myndigheter skal stimulere og tilrettelegge for gode, livgivende fellesskap i institusjoner, lokalsamfunn og organisasjoner. Dagens samfunnsorganisering, verdisett og identitetskrav er utviklende for enkelte, men hemmende for mange. Kan vi bedre tilrettelegge for at mennesker skal kunne fortsette å være en del av et aktivt fellesskap i samfunnet, på tross av innskrenket arbeids- eller funksjonsevne? I dag blir for mange ”plassert” i en blindvei av trygdeordninger, hvor alt det som faktisk er friskt og sunt i dem må vike plassen for et fokus på det som karakteriseres som ”sykt”.

Er ansvaret klart nok definert og plassert for at virksomheter skal være ”inkluderende og helsefremmende”? Eller er det for lett å skyve ansvaret over på arbeidsmarkedstiltak og trygdeordninger? I miljøpolitikken har vi lenge vært opptatt av at bedrifter ikke skal kunne skyve ansvaret for egne miljøproblemer over på naboen eller samfunnet. Bør vi få liknende ansvars-avklaring for hvordan humankapitalen skal behandles? Vi har faktisk klarere regler for hva vi har lov til å gjøre med finanskapitalen i en bedrift enn for hva vi kan tillate oss med humankapitalen!

Vil tror at lærende organisasjoner/nettverk[12] kan bli en sentral modell for institusjoner/ organisasjoner/fellesskap som vil følge opp visjonen i dette manifestet. Offentlige myndigheter, organisasjoner og enkeltpersoner bør stimulere og tilrettelegge for slik læring og utvikling i lokalsamfunnene, ved ulike institusjoner (skoler, sykehus m.m.) og ved private og offentlige virksomheter.

I dette arbeidet betraktes ikke mennesker som målgruppe, men som aktive samarbeidspartnere. Det betyr at både mål og strategier må være åpne for diskusjon og påvirkning fra befolkningens eller deltakernes side. Endringer må skapes gjennom prosesser hvor de berørte menneskene deltar aktivt og får innsyn og makt til å påvirke og gjennomføre forandringer de mener er viktige. Dette synet står i kontrast til den tidligere gjengse samfunnsvitenskapelige og mer mekanistiske oppfatning at en organisasjon er "et kollektiv som arbeider systematisk for å realisere ett eller flere eksplisitt formulerte mål”. Under dette synet var arbeid noe som folk skulle gjøre på spesielle måter som var bestemt av andre, uten at det egentlig var nødvendig eller krevdes at arbeidstakere skulle legge noe mer i det. Sjefen (det er alltid en sjef) bestemte og underordnede utførte arbeidet.

Fra forskning og erfaringer om læring og lærende organisasjoner, har man ved MIT/OLC[13] identifisert tre fokusområder som sammen danner en "modell for lærende organisasjon”:

· ambisjon som handler om å vite hva man vil

· konseptualisering som handler om å beskrive hvordan

· dialog som handler om samspillet mellom mennesker

Skal vi kunne møte fremtidens store utfordringer må vi sørge for at erfaring og annen kompetanse blir avleiret i organisasjonen. Dette er en kollektiv oppgave som vil kreve nytt lederskap, men som også vil sette krav til den enkelte. Gruppelæring er en disiplin som tar for seg hvordan grupper arbeider og lærer i fellesskap. Når grupper virkelig lærer i fellesskap oppnår de ikke bare glimrende resultater, men de enkelte medlemmene av gruppen opplever en langt raskere personlig vekst.

For at en organisasjon skal lære å bli bedre til å møte nye oppgaver må det enkelte mennesket i organisasjonen ta et aktivt ansvar innenfor de rammer som vedkommende har, eller kan få, i organisasjonen og samfunnet. Men virkelig ansvar kommer kun som resultat av helt individuelle valg, som gjør at vedkommende selv velger å ta et aktivt ansvar, og aldri som resultat av pålegg eller direktiv. Dette ansvaret gjelder ikke bare i forholdet mellom den enkelte og sin arbeidsgiver, men kanskje minst like mye som samfunnsborger. Dette gjelder ikke minst i møte mellom individ og helseprofesjonene.

Den kollektive læringen, den som gjør at organisasjoner lærer, krever et lederskap som legger forholdene til rette (jfr. kap.9). Skal vi virkelig ta dette inn over oss, må vi både som nasjon og i de enkelte virksomhetene som vårt samfunn bygger på, ta aktivt ansvar for læring i en kontinuerlig prosess.

6. Språk og begreper er viktig

Vi ønsker et språk som skaper positive assosiasjoner, som ikke sykeliggjør normal variasjon og som først og fremst styrker reell forståelse. Språket bør være farget av livgivende metaforer og vise utviklingspotensialet, ikke skape uheldig avstand, intellektualisering og byråkratisering. Vi ønsker å skape nærhet til personer, prosesser og fenomener. Vi ønsker å bruke ord, uttrykk og bilder fra områder som natur, dyreverden og hjemmets arena like mye som fra økonomi, ledelse og sport.

Det er ønskelig med språk og innfallsvinkler som tar utgangspunkt i følelser, den ”gode galskap”, lek og humor istedenfor ensidig i intellektet. Det gode spørsmål er viktigere enn alltid å skulle ha det ”riktige” svar. Videre bør vi fokusere på løsningsalternativ mer enn på problemer. Vi tror det skaper energi og kraft. Det er viktig å sette søkelys på medias rolle og ansvar for hvordan tenkningen og utviklingen i samfunnet skjer.

Vi fanges lett av retorikk. Bruken av språket gir retning til hvordan vi tenker og handler. Snakkes det om helse, menes det som oftest sykdom. Vi må forklare det med et ekstra ord hvis vi mener sunnhet, da heter det god helse. Helsevesenet er først og fremst et sykdomsvesen, og er flinke til å behandle sykdommer man vet hva er. Men også god helse (eller sunnhet) er derfor for ofte blitt et medisinsk anliggende- mer eller mindre forbeholdt medisinsk personell. Det begrenser i dagens situasjon. Helse er viktig, men livet dreier seg om mye mer.

Språket gir makt[14]: Språket har en viktig funksjon på nasjonalt nivå, som det viktigste mediet for den nasjonale bevissthet. Språk er makt. Begreper og meningskategorier former oppfatninger av virkeligheten, påkaller følelser og gir assosiasjoner

Når språk gir makt, er det bl.a. fordi selve språkformen assosieres med forestillinger om hva som anses som relevant eller irrelevant, som korrekt eller galt. Maktutfoldelsen skjer så lenge vi innordner oss under dominansen. Om denne prosessen bruker makt-utredningen begrepet «mental kolonisering».

Språklig dominans ytrer seg på en rekke områder og på mange forskjellige måter. Ofte er den uttrykk for en bevisst maktstrategi, men i mange tilfeller er den også ubevisst. Ikke minst i det siste tilfellet gjelder det – både for språknormere og andre – å gjennomskue dominansforholdet slik at den språklige maktfordelingen ikke tas for gitt.

Språket skaper avstand: I vårt samfunn er språket farget av sykdom, ikke livgivende helse. Språket setter fokus på det som hemmer, og i begrenset grad på det som fremmer (for eksempel funksjonshemmede, yrkeshemmede, retarderte etc.). Vi viser til overskrifter i media! Språket bidrar til å skape avstand til både leser og til menneskene som ”skjules” bak tall og formuleringer. Språket intellektualiserer, byråkratiserer og tapper energi, og er oftest problemfokusert, ikke løsningsorientert. Det er mye dualisme/polarisering. Dvs. ”sort – hvitt”, ”enten – eller”, nyansene mangler.

Vi foreslår i stedet å bruke et språk som:

Skaper positive assosiasjoner (ta sunnhetsbegrepet tilbake?) og får frem kraften i mennesket.
Tar utgangspunkt i hele mennesket (”hodet, hjertet og magen) og viser utviklingspotensialet (i stedet for begrensningene).
Bruker metaforer også fra naturen og universet som gjenspeiler ”gro-kraften”.
Skaper nærhet til personer, prosesser og fenomener.

Vi ser følgende skritt mot positiv endring:

Fokus på det vi vil heller enn på det vi ikke vil, hva vi vil oppnå heller enn å begrave oss i hva som er galt.
Finne gode metaforer og spre dem til toneangivende miljøer og medier.

7. Fellesskap som gir livskraft og mestring

Trivsel krever en egeninnsats: Alle har et personlig ansvar for å skape det gode liv. Hvordan kan vi utvikle flere stimulerende organisasjoner? Vi vil styrke miljøer som frigjør livgivende prosesser i organisasjoner og i enkeltmennesker og dyrker fram livskraft og menneskelig vekst.

Det gode arbeidet[15]: Arbeidet er en sentral del av livet. Hvordan kan vi utvikle et inspirerende arbeidsliv som gir trivsel og livskraft? Det gode arbeidslivet er når ens arbeid ligger som en integrert del av det man vil med sitt liv. Arbeidslivskvalitet handler om den livskvalitet du opplever på jobben. Hver enkelt av oss kan øke sin livskvalitet ved å oppsøke utfordringene i vårt arbeid.

Å utvikle sitt potensial til å være dyktig i arbeidet handler om flere grunnleggende sporer: Å finne og hente fram potensialet i seg selv, hva angår evner og talent og å virkeliggjøre dette potensialet som ferdigheter. Hvis man ikke trives og utvikler sine talenter og evner i jobben, er man ikke så effektiv og funksjonsdyktig som de som brenner for det de gjør. Norske bedriftsledere og arbeidstagere synes for lite interessert i å vekke disse ressursene, utnytte entusiasmen til å skape mesterskap i arbeidsprosessen, skape glede, entusiasme og tilhørighet. Produktivitet og vekst i virksomheter henger sammen med hvordan mennesker trives og hvordan de har det sammen.

Lokalsamfunnet og det frivillige: Vi ønsker å bygge opp samfunnet nedenfra gjennom familien, nærmiljø, lokalsamfunn og ikke minst frivillig sektor. Frivillig virksomhet er bærebjelker i samfunnet, bidrar til et samfunn med vekt på mangfold, og øker livskvaliteten. Verken markedet eller det offentlige klarer å løse alle oppgavene alene. Frivillige organisasjoner og frivillige initiativ supplerer og utfyller det offentlige og markedet. Frivillig aktivitet er en kraft som er helt nødvendig for å skape et godt samfunn.

Det har en egenverdi at folk ønsker å gjøre en innsats for andre. Det at mennesker gir av tiden sin og engasjementet sitt til andre eller en sak de brenner for er en positiv verdi vi må støtte opp under!

8. Eget liv – eget ansvar

I et samfunn er det alltid noen som har makt og ressurser til å realisere sine drømmer og ønsker mens andre er mer eller mindre maktesløse over eget liv. Empowerment er en prosess hvor individer, grupper eller samfunn mobiliserer makt og ressurser til å håndtere sine utfordringer. Det motsatte av opplevd empowerment er maktesløshet. Wallerstein beskriver hvordan maktesløshet på den ene siden utgjør en risikofaktor for utvikling av sykdom, og hvordan empowerment på både individ-, gruppe – og samfunnsnivå kan motvirke en slik utvikling[16]. De ulike nivåer av empowerment har sammenheng med hverandre, og prosessen krever aktiv deltakelse.

I forhold til arbeidslivet betyr det å styre oppmerksomheten og gi rammevilkår for utvikling av iboende kraft, stimulering av energi, løsninger og det som kan mestres framfor problemer, utilstrekkelighet, sykdom og urimelige krav.

Mestringsbrøken[17]: Mestringsproblemer oppstår når kravene og forventningene overstiger de evner og ressurser man har i en gitt situasjon. Hvorvidt kravene er trivielle/dagligdagse, eller det dreier seg om en dyp krise, dreier strukturen i alle situasjoner seg om hvorvidt kravene overstiger ressursene. Denne faste strukturen kan uttrykkes matematisk gjennom mestringsbrøken: Kravene i nevneren og evnene i telleren. Oppgaven består i å få brøken til å bli større enn en, og det kan gjøres ved å øke telleren eller redusere nevneren, eller kombinasjon av begge deler. En slik forståelse åpner for et større mulighetsfelt for å løse mestringsproblemer.

9. Fra ledelse til lederskap

Myten om kontroll: Den dominerende retningen innenfor ledelses- og organisasjons-tenkingen har de siste hundre årene vært opptatt av å redusere usikkerhet og øke trygghet som nøkkelen til organisatorisk suksess, med særlig fokus på forutsigbarhet, planlegging og kontroll.

Verktøyene man benytter for å kontrollere organisasjonens bevegelser inn i fremtiden er f.eks. strategiprosesser med tilhørende strategiplaner, handlingsplaner, budsjett, og ulike metoder for å analysere og diagnostisere nåsituasjonen og den fremtidige situasjon man ønsker å nå i tillegg til et utall av ulike kontroll og oppfølgingssystemer.

Mange ledere både innenfor private og ikke minst i offentlige virksomheter opplever at slike systemer er blitt et mål i seg selv og tar fokus bort fra andre viktige gjøremål. Et tydelig eksempel på dette er internkontrollforskriften som mange oppfatter som et verktøy for arbeidstilsynet og ikke som et verktøy for virksomheten selv.
Disse systemene er basert på en antagelse om at organisasjoner lykkes best når de eksisterer i stabilitet og likevekt og når ledelsen er i stand til å redusere usikkerhet, tvetydighet og støy.

Denne tenkingen medfører at det etableres systemer som er basert på den forestilling at det er mulig for ledelsen på en kontrollert måte å "flytte organisasjonen som en hel organisme inn i fremtiden”. Når dette ikke lykkes, fordi fremtiden er uforutsigbar, økes bruken av analyser og kontrollsystemer som om man kan regne og vedta seg ut av usikkerheten, mer og mer av det som ikke virker.

Ideer og løsninger vokser fram i relasjoner mellom mennesker[18]: I løpet av de siste årene har det vokst fram en radikalt annerledes måte å forstå organisasjoner og ledelse på. Grunnlaget finner man i forskning hvor man har anvendt metaforer fra kaosforskning og kompleksitetsvitenskapene.

Denne forskningen fokuserer på at det i alle sosiale relasjoner, og derfor også i organisasjoner eksisterer ikke-lineære sammenhenger mellom årsak og virkning. Det betyr at en handling kan resultere i, ikke bare ett, men en rekke ulike utfall. For å håndtere usikkerhet og kaos er en derfor opptatt av å forstå de mellommenneskelige prosessene og hvordan ideer og løsninger vokser frem i relasjoner mellom mennesker. Man ser m.a.o. etter lederskap som forløser gode prosesser, som bygger gode relasjoner, og ser de kvaliteter den enkelte kan bidra med.

Flow erstatter kontroll[19]: Dag Andersen foreslåer at det negativt ladde begrepet kontroll bør erstattes med flow (positiv kontroll). Når det er mer treffende å kalla det flow enn positiv kontroll er det fordi en slik samarbeidsbasis gjør det mulig å systematisk fjerne blokkeringer og begrensninger. Forskning på fenomenet flow har vist at den optimale opplevelse og den optimale ytelse er sammenfallende. Det handler om å lykkes ovenfor utfordringer og bringe oss i en tilstand der vi får økt energi, økt inspirasjon og økt intuisjon.

Flow er den tilstand du opplever når du helt og holdent går opp i det du gjør, uten tanke for dagliglivet sine bekymringer og der opplevelsen av tid blir opphevd - tiden "flyter". Slike situasjoner kommer sjelden av seg selv. De må skapes og utvikles. Styrker, dyder, positive emosjoner og positive institusjoner fungerer som en buffer mot psykiske lidelser, og kan være nøkkelen til å bygge opp motstandskraft: mot, evne til å være fremtidsrettet, optimisme, mellommenneskelige ferdigheter, tro, arbeidsetikk, håp, å være ærlig, å være utholdende, ha "flyt" i livet, innsikt.

Fotballtreneren Nils Arne Eggen har også vært opptatt av ”flytbegrepet”. Å få til en opplevelse av flyt i et fotball-lag kan utgjøre forskjellen på 3-0 og 0-3 i resultat. Dette har Rosenborg mange ganger vist sitt publikum eksempler på.

Virkningen av positivt lederskap[20]: Når folk føler at de blir anerkjent som mennesker, isteden for å være en transaksjon, har de en mer positiv respons. Anerkjennelse og ros er to kritiske komponenter for å skape positive emosjoner i organisasjoner og dermed høy produktivitet. Når vi vet at de fleste av oss er sultefôret på ros og anerkjennelse, står vi overfor en alvorlig produktivitetsutfordring.

En studie av helsepersonell fant at når ansatte arbeidet for en sjef de ikke likte, hadde de betydelig høyere blodtrykk: risikoen for en hjertesykdom øker med 1/6 og risikoen for slag med 1/3. Vi har alle mye å vinne på å bygge opp under styrken til den enkelte fremfor ensidig å fokusere på å reparere svakheter.

Lederne må finne medarbeidernes skjulte talenter[21]: Rutinemessig har ledere medarbeidersamtaler for å peke på medarbeidernes "forbedringsområder", ikke på deres talenter. Problemet med denne tilnærmingen er at du går glipp av dine medarbeideres styrker når du fokuserer på svakhet. For å få bedre ytelse må en snu blikket innover slik at en bedre kan se, forstå og utnytte hvert enkelt individs iboende energi og evner. Det betyr at en må fokusere på hver enkelt medarbeiders naturlige og unike måte å tenke, føle og oppføre seg på: han eller hennes talenter. Når en organisasjon begynner å legge vekt på talenter - og tar i bruk et positivt språk for å identifisere dem, endres samtaler, relasjoner og viktigst av alt - ytelse - i riktig retning.

Balansert utvikling: Vilkåret for at livskraften og de livsfremmende kreftene i et fellesskap skal fungere harmonisk er at samspillet mellom aktørene i fellesskapet ikke blir hindret og at alle aktørene fritt får utvikle sin identitet - sitt særpreg. Dette gjelder både enkeltmennesket og samspillet mellom oss alle.

Tre viktige balanser: Det er tre sett balanser som ser ut til å være særlig viktige for å sikre en grunnleggende balanse i livet:

· Mellom arbeidsliv og privatliv

· Mellom familieliv og egenutvikling

· Mellom egenutvikling og sosialt liv

Kontinuerlig oppmerksomhet mot disse balansene tror vi både kan være bra for individet, for familien og for karrieren.

10. Dialog og gode, tankevekkende prosjekter

Dette manifestet er utviklet av et dialogforum gjennom fem samlinger i 2005. I løpet av disse samlingene har 37 enkeltindivider fra hvert sitt ståsted delt tanker og erfaringer rundt hva som er helsefremmende fellesskap. I løpet av prosessen er noen virksomheter og prosjekter trukket frem som gode eksempler til etterfølgelse: Natur-Kultur-Helse-senteret i Asker, forsikringsselskapet Gard AS, prosjektet Aktiv Rygg og prosjektet ”Eldrepolitikk i Bø kommune”. I tillegg sitter dialogforumet på en rekke andre eksempler vi gjerne deler med omverden.

Vi ønsker mange kraftverk som skaper et mangfold av positive spiraler!

III. Fire eksempler på helsefremmende fellesskap

1. Gard AS

Gard As er et av verdens største selskaper innen sjøforsikring. Selskapet ble etablert i Arendal i 1907 og har i dag ca 350 ansatte på verdensbasis hvorav ca 260 i Norge. Hovedkontoret er i Arendal, de øvrige i Bergen, Oslo, London, Helsinki, Gøteborg, Hong Kong og Tokyo.

Gard har utviklet seg fra å være en beskjeden aktør til nåværende posisjon som en av verdens ledende innen en bransje med meget hard konkurranse.

Det er selvsagt flere årsaker til en slik utvikling. Vi mener imidlertid at det er viktig at det å praktisere på grunnlag av at de ansatte er vår viktigste ressurs, er fullt forenlig med å drive virksomhet i konkurranseutsatt sektor.

Vi er opptatt av at kompetanse i vid forstand er helt avgjørende for at Gard skal nå sine forretningsmessige mål. Selskapets kjerneverdier skal også gjelde interne forhold. FAIR. Friendliness, Adaptablity, Integrity, Result-oriented. (Vennlighet, Tilpasningsdyktighet, Integritet og Resultatorientering).

Vi trenger ansatte som både har fagkompetanse og personlige egenskaper som gjør dem til gode medarbeidere. Gard tar ansvar for å bidra til at ansatte får utvikle seg, faglig som personlig. Vi ønsker også å beholde og videreutvikle en god bedriftskultur som blant annet innebærer at medarbeidere har en svært stor lojalitet, ikke minst i forhold til kundene. Servicenivået er meget høyt.

Det er viktig med avklarte forventninger mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne. Vi krever mye, og vi må derfor bruke en rekke virkemidler for å gi de ansatte gode arbeidsforhold. Da blir det balanse i det vi krever og det vi yter.

God ledelse er et helt sentralt virkemiddel for å oppnå den bedriftskulturen vi vil ha. Alle med personalansvar har klare forventninger knyttet til sin rolle som leder. Alle har vært gjennom lederutvikling, mange med svært gode resultater. Dersom det ikke hjelper, er vi i enkelte tilfeller nødt til å gi ledere andre oppgaver, oftest som dyktige fagfolk. Vi mener at alle ansatte har krav på en god leder, og det er nøkkelen til mye av det vi jobber for å oppnå. Human Resources (HR) er selskapets ressurssenter på personal- og organisasjonssaker og ledernes støttespillere i enkeltsaker og i utarbeidelse av policy og verktøy.

Helse

Vi har en rekke helsefremmende tiltak i jobbhverdagen og kan også være kreative for å tilpasse arbeidsforholdene og bidra til hurtigere tilbakeføring til jobb og å gjenvinne god helse så sant det er mulig.

Det er flere grunner til dette:

Vi trenger de dyktige medarbeiderne våre på plass. Svært mange er vanskelige å erstatte, i hvert fall på kort sikt. Vi er mer opptatt av å holde kontakten enn nødvendigvis få arbeidsinnsats ut av dem når de ikke har full arbeidsevne. Det kan for eksempel være ansatte som kun kommer innom for lunsj og for å lese mailen sin. Det er mye bedre for alle parter enn at de er hjemme og bygger opp en høy terskel for å komme tilbake til jobben sin. Så lenge vi har kontakt, kan vi også bidra til helsemessig bedring i mange tilfeller gjennom behandling og tilrettelegging.

Det andre aspektet er tilbake til balansen mellom det vi krever og det vi yter. Vi forventer at ansatte står på når noe spesielt skjer. Vi er en bransje med tidvis store og dramatiske topper i arbeidet (forlis, kollisjoner mellom skip, oljesøl osv.). Da må vi også stille opp og yte vårt når noen ansatte blir syke eller på annen måte får problemer i tilværelsen.

Seniorer

Vi har gode pensjonsordninger og mange velger å gå med full pensjon (70 % av lønn) ved 65 år. Da har en stor andel jobbet for Gard i mange tiår. Til gjengjeld er det sjelden noen slutter tidligere. Svært få uføretrygdes i Gard.

Noen fortsetter å jobbe, gjerne deltid og med spesielle prosjekter, opplæring eller lignende. Vi har mange seniorer som har aller ypperste fagkompetanse på sine områder, også når de har passert både 60 og 65. Vi har selvfølgelig en stor interesse av å fortsette å nyttiggjøre oss dette, samtidig som vi bygger opp andre ansatte for å nå samme faglige nivå.

Virkemidler

· Bedriftslege (tradisjonell medisin, spesialist i almenmedisin)

· Alternativ bedriftshelsetjeneste (osteopat, sykepleier, teologer, familierådgiver)

· Støtte til trening etter eget valg

· Støtte til briller

· Støtte til behandlinger (Fysioterapi, naprapat, osteopat, kiroprakter, psykolog osv.) pr. 01.09.2005 avløst av helse-/behandlingforsikring

· Tilrettelegging av arbeidsplassen og arbeidsredskaper (Hev-senk-pult, hodesett til telefonen, alternative ”mus” til pc, gode tilpassede stoler osv.) Dette gjøres både i forbindelse med enkeltsaker og som resultat av systematiske kartlegginger av alle arbeidsplasser, sist våren 2005.

· God og sunn mat i kantinen kr. 150,- pr. mnd.)

· Frukt kl. 14.00 hver dag. Oppfordring til at denne hentes i kantinen, betyr opp fra pulten.

· ”Knowledge cafe” kaffebar og bibliotek. Vi kan hente kaffe eller gå dit for å drikke en kopp med andre som tilfeldigvis er innom. Den brukes også for uformelle møter.

· Temakvelder med helserelaterte temaer for å heve kunnskapsnivået og inspirere til å ta vare på egen helse.

· Deltakelse i helserelaterte prosjekter, som ”Aktiv Rygg”

· ”Sykle til jobben” aksjon

· Gå tur hver onsdag, 13.30-14.00

· En rekke bedriftsidrettsaktiviteter som kan få folk i gang og også være et godt tilbud til nyansatte for å komme inn i et miljø. (Håndball, volleyball, squash, golf, roing osv.)

· Førstehjelpskurs i arbeidstiden. Flere titalls ansatte har deltatt. Det har gitt trygghet og vært til nytte i akutte situasjoner.

I tillegg til opplistingen ovenfor, bruker vi kreativiteten i enkelttilfeller. Lederne jobber her sammen med HR og leter etter gode løsninger når noe oppstår. Vi tilstreber på den ene side forutsigbarhet og likebehandling samtidig som vi trenger individuelle løsninger for hver ansatt og hvert tilfelle.

2. Aktiv rygg

Hva ønsket man med prosjektet ”Aktiv Rygg”:

Med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap skal prosjektet redusere konsekvensene av ryggplager i befolkningen, og øke evnen til mestring og bedre livskvalitet. Målet er også at prosjektet på kort og lang sikt vil medføre besparelser for arbeidsliv, trygdeetat og samfunnet totalt.

Med utgangspunkt i utgivelsen av ”Akutte korsryggsmerter – tverrfaglige kliniske retningslinjer” (Nasjonalt Ryggnettverk, Oslo 2002) ble prosjektet igangsatt våren 2001. Som innsatsfylker ble Vestfold og Aust-Agder valgt, med Telemark som kontrollfylke (helseregion Sør). Formålet var å bidra til innføring og gjennomføring av retningslinjenes anbefalinger i dagliglivet, og 4 målgrupper ble definert og organisert som delprosjekt, med gjensidig påvirkning og nytte:

arbeidsliv
befolkning
helsevesen
trygdeetat

Hvorfor var prosjektet riktig og viktig:

Akutte korsryggplager er vanlig, man regner med at ca 80% av befolkningen vil oppleve slike plager i en eller annen form i løpet av livet. I mer enn førti år har man forsøkt å behandle mennesker med akutte korsryggplager på et uttall ulike måter, i all hovedsak etter modell av ”den Svenske ryggskolen”. Dessverre har effektene vært heller sparsomme; omfanget av ryggplager i befolkningen har i samme tidsperiode vist en økende tendens. I de senere år har utvikling av ryggplager riktignok flatet noe ut, men er fremdeles den suverent største muskel/skjelett relaterte årsak til sykemelding og uføretrygding.

Samtidig har det - basert på gode vitenskapelige arbeider - vokst frem en erkjennelse av at helsevesenets innsats overfor mennesker med akutte korsryggplager først og fremst har en smertelindrende effekt. Det er ingen kjente enkelttiltak som vitenskapelig har vist seg mer effektiv enn de selvtilhelende (”helbredende”) prosesser. Samfunnsinsentiver, rettigheter, avtaleverk og uttalige myter støtter imidlertid opp under helsevesenets tradisjonelle håndtering. Samtidig har enkeltindividet blitt opplært til, og forventer, at helsevesenet skal håndtere ryggplagene med sine sett av tiltak og behandlingstilbud. Både direkte og indirekte har man sykeliggjort mennesker med en normal, vond men ufarlig tilstand. Det er lagt godt til rette for en passiv rolle som mottager av råd og tiltak (pasient), i stedet for løsningsorientert veiledning med mulighet for aktiv deltagelse og egen mestring av utfordringen.

Hva gjorde aktiv Rygg:

For hvert delprosjekt ble det utarbeidet et eget program som ble gjennomført i et både koordinert og differensiert forløp. Det ble lagt stor vekt på å ”oversette” retningslinjenes hovedbudskap til folkelig norsk språkdrakt, og komprimert til fem hovedbudskap. Virkemidler i budskapsformidlingen har bl.a vært egen hjemmeside (www.aktivrygg.no), informasjonskampanje i aviser, egenutviklede informasjonsaviser (distribuert som innstikk), reklamefilm på kino og i lokalTV, ”budskaps-spotter” i reklamepauser på radio, og i alt 5 forskjellige informasjonsplakater (sendt alle helseaktører, sykehus, deltagende bedrifter og helsestudioer/treningssentra). I tillegg ble hovedbudskapene formidlet via informasjonskort, inneholdende veiledning og råd for hvordan man selv best burde forholde seg dersom akutte korsryggsmerter skulle oppstå.

De ulike målgrupper fikk fortløpende tilbud om kurs og møter, og generell informasjon ble også formidlet ved oppslag og intervjuer i media.

Tilpasning og tilrettelegging:

Spesielt overfor arbeidslivet har det vært satset offensivt. Prosjektet utviklet og innførte en helt ny og hittil uprøvd metode for å fange opp ansatte med akutte korsryggsmerter, før den enkelte kom i kontakt med helsevesenet. Modellen ble kalt Mestringskontaktmodellen, hvor ansatte uten formell medisinskfaglig bakgrunn eller behandlertradisjon ble lært opp av prosjektledelsen til å fungere som første kontakt for ansatte med akutte korsryggsmerter. Med enkle spørsmål ble situasjonen identifisert, og dersom plagene var ”godartede” ble bedriftsinterne tiltak iverksatt. Disse tiltak skulle man i felleskap (ansatt, leder og ledelse i samhandling) finne frem til, og prosjektet har ikke konkretisert føringer for denne prosessen. Fokuset skulle være på arbeidsfastholdelse og muligheter for dette, som alternativ til fravær. Alle ansatte i innsatsbedriftene ble ved prosjektets oppstart informert om de muligheter modellen ga, og forklart hvorfor modellen er faglig forsvarlig. Kombinert med relativt hyppige informasjonsmøter på de ulike bedrifter, viser foreløpige resultatanalyser av forskningsdata at innsatsene har bidratt til en positiv endring av kunnskap, holdning og adferd (KAP; knowledge, attitude, practice) knyttet til korsryggplager. Også det ryggrelaterte fraværet har vist en positiv tendens (nedgang), selv om effekten så langt er større i befolkningen enn i arbeidslivet.

Resultater og relevans:

De foreløpige resultater tyder på at det både i arbeidslivet, befolkningen og blant helseaktører har vært en utvikling i ”riktig” retning når det gjelder kunnskap om akutte korsryggsmerter. I arbeidslivet kommer dette til uttrykk ved en kraftig dreining av KAP i riktig retning, dvs. i tråd med anbefalingene gitt i ”Akutte korsryggsmerter - Tverrfaglige kliniske retningslinjer”. I innsatsfylkene ble det i perioden T₀ – T₁ (1. og 2. måletidspunkt) registrert en nedgang i ryggrelatert fravær, sammenlignet med kontrollfylket og landet for øvrig.

Dette gir god grunn til å anbefale normalisering, ufarliggjøring og kunnskapsheving som tiltak, med muligheter for tilrettelegging og egenmestring som resultat.

Konklusjon:

En rask identifisering av et problem (i dette tilfelle akutte korsryggsmerter), sammen med en generell kunnskapsheving og forståelse av problemet (basert på trygghetsskapende informasjon og normalisering) virker positivt for enkeltindividet, og legger til rette for mestring og ansvar i eget liv - empowerment.

Dette vil i sin tur bidra til at helsevesenet kan bruke mer av sin tid på de som virkelig er i behov av helsevesenets kompetanse.

4. Historien om NaturKulturHelse-senteret i Asker (NaKuHel)

Historien om NaKuHel er en glad fortelling, og den handler om viktige ting, fordi den handler om hvordan leve våre liv på en bedre måte. Den kan karakteriseres på mange ulike sett. Den handler om samspillet mellom natur, kultur og helse. Heri ligger den opprinnelige ideen. Den handler om en ide som er i tiden, som har store potensialer og som bare er i sin vorden hittil.

Den handler også om noe som er så enkelt at den burde kunne slå rot hvor som helst i samfunnet. Historien om NaKuHel kan også hevdes å være folkehelse i praksis. Uttrykt med ett ord er NaKuHel en beretning om medmenneskelighet (Vi trenger hverandre - vi trenger å bli inkludert). Uttrykt med flere ord, kommer her historien om NaKuHel.

Bakgrunnen

Gunnar Tellnes – nå professor i sosialmedisin – var på 80-tallet distriktslege på Værøy og Røst i Lofoten. Dette er samfunn hvor man kommer tett på hverandre. Det er distriktslegen som har ansvaret for folkehelsen i de forkjellige kommunene. Tradisjonelt har dette, - enkelt sagt, - gått på slikt som rent vann, sanitære forhold og vaksinering mot de store folkesykdommene. Det som går på psykiske forhold og livskvalitet, har mer vært overlatt til den enkelte selv. For mange i vår tid er nettopp disse områdene viktigst.

For å møte dette behovet var idegrunnlaget hos Tellnes å få etablert møteplasser, der deltakerne fra alle lag av samfunnet, kunne delta i kultur- og naturaktiviteter. Gjennom denne aktivisering, og gjennom det å bli inkludert i et felleskap skulle deltakerne komme styrket ut til å mestre hverdagen. Her er grunnleggerens egne ord: ”Tanken bak Natur Kultur Helse konseptet er at hvert enkelt individ skal finne frem til sine talenter, dvs. til de aktivitetene som inspirerer livsglød, initiativ og kreativitet, slik at det styrker selvfølelsen, funksjons og mestringsevnene.”

Utprøving av dette konseptet startet på Sem i Asker i 1994. Gunnar Tellnes fikk Landbrukshøgskolen til å stille en hel bygning til disposisjon, – og med en håndfull ildsjeler som trodde på ideen, var prosjektet i gang.

Status høsten 2005

Etter 11 år må NaKuHel sies å være godt forankret i Asker. Høsten 2005 er det 20 ulike aktivitetsgrupper som er i sving. Og 400 deltakere besøker senteret jevnlig. Lokalisert på Askers 1000 års sted, har sentret en kulturell, historisk og geografisk gunstig beliggenhet. Senteret inngår nå i kommuneplanene, og blant befolkningen i Asker er NaKuHel godt kjent. Lokalisert i randsonen mellom tettbebyggelsen og marka, er NaKuHel et oppmøtepunkt og avslutningssted for turer i skog og mark. ”Vi møtes ved NaKuHel” er et vanlig omkved. NaKuHel samarbeider godt med flere etater innen kommunen, og har et gjensidig nyttig samarbeid med Skaugum Rotary. Senteret har arbeidstrenings opplegg sammen med A-etat.

Hva NaKuHel fullt ut står for og hvilke aktivitetsgrupper sentret har til enhver tid er naturligvis ikke like klart for det brede publikum, men at profilen er entydig positiv, hersker det ingen tvil om. Og fra deltakerne på senteret kommer tilbakemeldinger som nesten er i overkant rosende og positive.

En kvalitativ studie som Høgskolen i Akershus gjorde i 2003 viste at ca 70 % av deltakerne ved NaKuHel senteret på Sem i Asker hadde bedret sin livskvalitet og mestringsevne ved å være knyttet til senteret. Disse resultatene har senere latt seg bekrefte i en mer omfattende undersøkelse. Dette er i seg selv et oppsiktsvekkende resultat, men enda mer imponerende er det når vi vet at årsakene til de gode resultatene i stor grad skyldes deltakerne selv, og deres evne til å utvikle nye aktivitetsområder. Dette forholdet må ikke overskygge det faktum at Asker har en senterleder med kvaliteter som passer som hånd i hanske med NaKuHel-konseptet.

I undersøkelsen som vi har referert til, er det mange som sier at NaKuHel har stimulert dem til å finne frem til egenskaper de knapt visste at de selv hadde. Mangfoldet av mennesker og aktivitetstyper synes å være en viktig del av forklaringen på suksessen. I et avsluttende avsnitt, skal vi kommentere dette nærmere, men først skal vi slippe til noen av deltakerne.

Det som her sies, er gode illustrasjoner på det som har kommet frem i undersøkelser.

Kanskje er testimoniene også den beste måte å fortelle NaKuHel historien på.

Hva betyr NaKuHel for den enkelte ?

”Et hus fylt av varme, trygghet, kreativitet og masse latter.”

Jeg kom til NaKuHel høsten 2001 for å delta på malerkurs etter anbefaling fra en venninne. Visste egenlig lite om stedet på forhånd, men her trivdes jeg fra første stund; ikke bare i malegruppa, men blant menneskene ellers i huset også. Det er et hus fylte av varme, trygghet, kreativitet og masse latter. Her kan man komme som man er. Ingen synes det er rart at du ikke er på jobb ”når du ser frisk ut”. For meg har det vært et savn å ikke ha tilhørighet til noe sted utenfor hjemmet etter at jeg ble syk og måtte slutte å jobbe. Et sted hvor man kan gå og treffe ”likesinnede”. NaKuHel er et slikt sted for meg. Her er alle en del av et fellesskap uten at du trenger å gå utover dine smerter eller andre grenser. Det gir styrke og mot til å gå videre i en hverdag som kanskje er preget av smerter, håpløshet, dårlig selvfølelse og frykt for ikke å mestre.

Høsten 2001 startet vi en jentegruppe (”likemannsgruppe for kvinner”) hvor vi nå møtes jevnlig. Her prater vi om ting som opptar hver enkelt, hvordan den enkelte har det, leser dikt, hører på musikk, går turer og lager god mat sammen for å nevne noe. Det er godt å prate med andre som har vært, eller er i samme situasjon, for eksempel med hensyn til sykdom, trygdeytelser og attføring. Takk til hun som dro det hele i gang.

Jeg har også blitt en del av hage-/drivhusgjengen. Det er en liten, men kjempetrivelig gjeng, som står på som bare det for å få ting til å vokse og gro og, og at det skal være et hyggelig sted å komme til. Her kan man drømme seg bort blant, drueranker, roser, urter og løk. Perlehøns har også kommet til.

Kafeen er koselig møteplass hele uken. Da er det deilige vafler på menyen, og mange hyggelige mennesker kommer innom. For meg var det en fin utfordring å jobbe i kafeen. Fikk der en arbeidstrening for meg selv. Etter år utenfor arbeidslivet blir man usikker på hva man klarer. Et arbeidstreningssenter her på NaKuHel hadde vært flott for mange av oss som er brukere her. Trygge og rolige omgivelser i et stimulerende miljø, - kan man ønske mer? Håper vi sammen kan ta vare på dette unike, flotte stedet. Det er godt å få lov å være en del av det.

NaKuHel-entusiast.

”Naturen har vært viktig for meg.”

Jeg skriver dette innlegget på bakgrunn av at jeg har vært pasient på Blakstad Sykehus over en lang periode, selv om det ligger noen år tilbake. På NaKuHel-senteret fokuserer en på samspillet mellom natur- og kulturaktiviteter og god helse. Dette er fine tanker som jeg har erfart viktigheten av.

Men dette er ikke bare fine tanker. Dette er tanker som politikere må ta konsekvensen av. For det finns langtidsplaner om å legge ned Blakstad Sykehus her i Asker, som nettopp ligger i naturskjønne omgivelser, og flytte virksomheten til et svært urbant område, nemlig til Bærum Sykehus. Og det er lederen for Sykehuset Asker og Bærum som står i bresjen for det. Det viser seg også at andre psykiatriske sykehus i region Helse Øst er planlagt nedlagt, som Dikemark Sykehus, Gaustad Sykehus og andre sykehus.

Dette bekymrer meg og gjør meg opprørt, nettopp fordi jeg selv har opplevd hvor viktig et nært forhold til naturen ved Blakstad Sykehus, ved sjøen der, i skogen der og med åkerlandskapet som omkranser det, hvor viktig det har vært og er, slik at ikke bare jeg, men også mange av mine medpasienter, er blitt friskere.

Sykehuset har en hundre års historie som asyl. Asyl betyr fristed. La sykehuset og pasientene få et fremtidsperspektiv på hundre år også. Det virker som ledelsen for Helseforetaket Asker og Bærum ikke tenker nok på pasientenes ve og vel, men for mye på kortvarig profitt. Jeg tror ikke de som har disse nedleggelsesplanene, skjønner at et nært forhold til naturen kan gi bedring for pasientene, at en ikke bare trenger medisiner.

Det er mange faktorer som medvirker til at en utvikler en psykisk sykdom, og det er mange faktorer som gjør at en kan bli bedre, ikke minst natur og kulturaktiviteter. Jeg vet ikke eksakt eller akkurat hvorfor nærhet til naturen har vært så viktig for meg i helingsprosessen. Men jeg tror det har med at naturen er dypt forankret i oss mennesker. Ikke minst i oppveksten har de fleste mennesker i Norge fått oppleve et nært forhold til skog, sjø, hav, fjell eller åkerlandskap. Når en da kanskje har hatt et nervesammenbrudd, må mange på sett og vis starte på nytt igjen. Hvis en da er heldig og får oppleve den ro, hvile og stillhet en kan finne i naturen, vil det kunne gi en indre ro og trygghet for den enkelte pasient, ja kanskje kan det være som balsam for sjelen for den enkelte som har nerveproblemer.

Det finns nok andre forklaringsmodeller også. Det finns andre grunner for at Blakstad Sykehus ikke bør nedlegges, men jeg har her fokusert på naturperspektivet. Det skremmer meg at lederne for helseforetaket virkelig kan selge ut disse sykehusene. Burde ikke politikere, altså folket, kunne ha en mening om hvordan vi ønsker å bruke vår vakre natur? Jeg håper Blakstad Sykehus har en fremtid som behandlingssted for mennesker med psykiske lidelser.

Jeg håper også at sykehusområdet i fremtiden kan bli brukt overfor mennesker, ikke bare med alvorlig psykisk sykdom, men også som et rekreasjonssted for mennesker i faresonen for å kunne utvikle alvorlig sykdom. På sykehuset kan en ha mulighet til å hente seg inn i naturskjønne omgivelser sammen med faglig dyktig personell. Videre skulle jeg ønske at Blakstad Sykehus kunne ha et lavterskeltilbud for pasienter med en kronisk sykdom, som står i fare for å få tilbakefall, uten at pasientene trenger å gå veien om akuttsystemet for å få behandling, og med det ta opp plasser der. I helse- og miljøpolitikken må vi ha en helhetlig planlegging, der ministrene for de ulike departementer samarbeider godt. Kulturperspektivet har jeg utelatt i dette innlegget, men der ligger det også viktige poeng i forhold til psykisk helse.

Jeg vil også når jeg har anledning til det, underskrive hvor viktig sentre som NaKuHel er, i et helsefrembringende og sykdomsforebyggende perspektiv. Håper politikerne også er oppmerksomme på det!

Venn av Blakstad Sykehus.

”Jeg tok utfordringen.”

Det jeg nå vil bringe til torgs, kommer ikke fra et akademisk, men et erfaringsmessig ståsted. For ca. 10 år siden var jeg skrekkelig sliten. Utbrent som det kalles. Av og til reiste jeg opp i skogkanten, gikk 100 - 200 meter inn i skogen og satte meg på en stubbe. Der kunne jeg sitte en til to timer og bare puste og suge inn sanseinntrykk fra naturen. Dette virket restituerende.

Litt seinere da jeg skulle bygge meg opp igjen, ble jeg utfordret av en friluftsmann i NaKuHel-miljøet: " ”Karl”, jeg aksepterer at du er utbrent nå, men jeg aksepterer ikke at du ikke kan bygge deg opp igjen. Jeg utfordrer deg til å gå en times tur i naturen hver dag!" Jeg tok utfordringen, og kombinasjonen med å bruke kroppen min og sanse vakker natur ga meg nye krefter.

I 2001 hadde jeg gleden av å lede et arbeidstreningsprosjekt i regi av NaKuHel-senteret. To ganger i uka ruslet jeg sammen med tre menn (som da ikke var i jobb) innover til Flåbekk i Asker-marka for å bygge gapahuk og drive oppsynsarbeid. Vi snekret, kokte kaffe på bål kjelen og spiste niste, småpratet og fortalte historier. Så jobbet vi videre. Aldri har jeg fått så mange positive tilbakemeldinger: ”Karl”, jeg har ikke snekret på 20 år! Det er om å gjøre å få litt selvtillit igjen, forstår du!"

En av de andre som nesten aldri før hadde vært i skogen, begynte å spise nesten et brød om dagen. Han sov bedre og ble sterkere og sterkere dag for dag. Han syntes det var morsomt å lære litt snekring i en alder av 50 år (opplevelse av egen mestring er viktig). Det var en sterk opplevelse for meg da han i et øyeblikks fortrolighet sa: ”Karl”, hadde jeg ikke fått være med på dette prosjektet så tror jeg at jeg hadde gått til grunne!" Sommeren etterpå var han tilbake i full jobb. En tredje deltaker fra prosjektet sa, etter å ha vært med i skogen noen uker: "Jeg synes at de som følger etter meg ikke har sånn makt over meg nå."

Det er hyggelig å se at denne gapahuken blir brukt. Skoleklasser, barnehager, konfirmanter, foreninger og andre markatravere bruker den flittig. I mai i år hadde vi en utflukt til gapahuken med brukere fra psykisk helse. Til tross for regnvær om morgenen møtte 22 brukere og 6 personale. Hvitveis i store tepper. Nyutsprunget løv, fuglesang, klukkende lyd fra bekken, god grillmat, allsang rundt grillen og tur til husmannsplassene i nærheten. Dette kunne vi servere.
Ei jente ved siden av meg sa; "du jeg kan ikke den sangen ordentlig, jeg ." "Spiller ingen rolle", svarte jeg. "her synger vi til egen oppbyggelse og andres forargelse!" Etter sangen sa hun. ”Karl, det var vi to som sang høyest!"

En ung mann satt på skrå ovenfor meg - veldig inne i sin egen verden. Etter at vi hadde sunget så jeg at øynene hans søkte utover - og et smil! Denne turen levde jeg på lenge.
Hva har jeg erfart i det jeg nå har fortalt? Å oppleve naturen og å oppleve et fellesskap ser ut for meg ut til å gi bedre helse, både fysisk og psykisk.

En glad gutt.

Et nytt ståsted

Dette er et innspill til alle som lurer på ”HVA DET ER MED NAKUHEL” som innvirker så sterkt på menneskene som kommer dit, og hva bidrar sentret med når så mange kommer på fote igjen etter at livet har gitt dem et sjokk. Vi som er medlemmer av senteret har erfart hvor mye god folkehelse det ligger i NaKuHel-senterets Grønn Resept-ide. Senteret evner å sette dette ut i praksis.

Gjennom fysioterapeuten hørte jeg for første gang om det nystiftede senteret. Hun stilte opp som frivillig turleder der. På den tiden ga hun meg psykomotorisk behandling. Jeg var da 33 år gammel, nybakt mor til barn nr. to og ble sengeliggende pga. smertefull bekkenløsning. Jeg hadde så lyst til å delta i noe på senteret, men først tre år senere var jeg kommet meg såpass, at jeg i tillegg til deltidsjobb og å stelle hjem og to småbarn, klarte å delta i malegruppen. Senere ble det også mye moro i teatergruppen. Dette ga mye påfyll og ble et positivt vendepunkt i en vanskelig periode. Smerter og funksjonsnedsettelse som vedvarte i lange perioder ad gangen genererte apati, engstelse og nedstemthet. Hvordan komme ut av en slik situasjon som føltes som en avgrunn? Psykologen kunne hjelpe, medisiner mot depresjon likeså, men det i tillegg å få male og gjøgle og være kreativ i gruppene ved senteret var veldig forløsende.

Etter en tid hvor det gikk bedre, fikk jeg igjen forsterkede leddsmerter og ble sykemeldt. Smertene økte ved ståing og gåing, og minsket ved hvile og bruk av krykker i perioder. Jeg ble igjen redd og fortvilet, isolert, kraftløs og selvsentrert. Jeg var lei meg for ikke å duge som mor/kone og for å være trygdemottaker, hele situasjonen gjorde at jeg fikk et dårlig selvbilde. Det var så mye jeg ikke klarte eller kunne delta på. Jeg savnet jobben. Så var det å vente på utredninger hos reumatolog, og da det endelig ble påvist at jeg hadde Bechterevs i 2000, som er en kronisk reumatisk sykdom, ble jeg lettet over å ha fått en diagnose, slik at jeg med medisiner og trening kunne øke funksjonsevnen. Jeg ble samtidig utfordret av at helsen ga klare begrensninger i hverdagen. Med denne diagnosen kvalifiserte jeg til medisinsk attføring, og etter et meget vellykket 4-ukers opptreningsopphold ved attføringssenteret i Rauland, gikk jeg rett til NaKuHel sin turgruppe og formelig svevde av turglede. Tenk at jeg, som hadde vært invalidisert av smerter, KUNNE GÅ IGJEN!

Så kom turen til yrkesrettet attføring, og etter litt om og men hos a-etat, fikk jeg heldigvis prøve ut arbeidsevnen ved NaKuHel-senteret med positiv støtte av senterleder Kristin Bredal Berge. Dette ble starten på deltidsjobb ved senteret i 3-4 år, helt til stram økonomi ved senteret satte en stopper for engasjementet, dessverre. Samtidig ble kneet dårlig, og jeg klarte ikke lenger å gå med turgruppen. Heldigvis skal det mer til enn et vondt kne for å vippe meg av pinnen nå. Istedenfor å gå padler og rir jeg, henter motkrefter til mismot. Dette er meningsfullt og hjelp til selvhjelp. Alle som selv ønsker det, kan få den gode følelsen av å behøves på NaKuHel, og slik sett fyller senteret i Asker et behov for kontakt og sysselsetting i perioden mellom det å være friskmeldt og sykemeldt, som ofte representerer et langt tomrom for oss på rehabilitering. ”Alle” er jo på jobb, og vi andre som av ulike årsaker for tiden ikke kan jobbe, får stimuli av rotekte natur ved NaKuHel-senteret.

Også likemannsgruppen vil jeg trekke frem, for der traff vi hverandre, - vi som hadde opplevd tap og motgang, og der oppdaget jeg at jeg ikke var den eneste som reagerte med tilbaketrekning og motløshet i en vanskelig periode i livet. I samvær med de andre lærte jeg veldig mye om å takle motgangen, sette meg realistiske og livsbejaende mål, komme videre, og gi slipp på å føle meg ensom, utafor og unormal. De andre i gruppen satte ord på mye av det samme, og vi fikk hjelp av hverandres historier, og perspektiv på det vi fikk til, og som var bra i livet.

Det fine samværet i likemannsgruppen og i staben ved senteret ga meg kreftene og pågangsmot til å bli en aktør i mitt eget liv, og ikke lenger et offer. Det er flere enn meg som har funnet både venner, interesser og et nytt ståsted i sitt liv ved å benytte seg av senteret. Senteret har rett og slett funnet en ”oppskrift” for rehabilitering som supplerer helsetjenestene på et viktig punkt, nemlig å få ”den syke havaristen” opp og ut av sin hengemyr av livssmerte og over i aktivitet både av fysisk og kulturell art, sammen med andre i samme båt. Slikt blir det resultater av.

Fjellgeita.

Fra ei pjusk jente

I mai 2004 oppsøker ei pjuskete jente NaKuHel – senteret for å delta i en ”angstring”. Den pjuskete jenta var meg. Jeg hadde slitt med psykiske problemer i 15 år. Angst og depresjon. Få kunne merke lidelsen, ettersom jeg brukte mye energi på å skjule problemene. Jeg ville overbevise meg selv og alle andre om at; ”det var ikke noe galt med meg, nei. Jeg er like vellykket som alle andre, ja!”. ”Håper virkelig ikke at noen får vite at jeg har oppsøkt en angstring. Vil ikke ha ”taper-stempel”.

Jeg hadde kommet meg gjennom en lang utdanning og fikk raskt jobb. De første ukene i jobb gikk som regel greit. Så kom angsten. Begynte å strekke meg. Gi inntrykk av å være en annen. Sa alltid Ja. Ville så gjerne gjøre alle til lags. Skydde konflikter. Angsten jaget meg ut av den ene jobben og inn i en ny. Samme runddans om og om igjen. Det gikk en stund, til slutt måtte jeg hente ut energi fra ”reservetanken”. Og da den var tom sa det ”stopp”

Ett år sykemeldt og to år på attføring. Taperstempelet var et faktum. Jeg dugde ikke. Overalt møtte jeg ”de vellykkede” som jeg sammenlignet meg med. Jeg hadde forlatt deres antatte ”gode selskap”…

Psykologhjelp, medisiner, støttende venner og familie. Likevel, angstsymptomene fortsatte, selvfølelsen dalte og veien tilbake til arbeidslivet syntes uoverkommelig lang.

Så skjer det noe.

Fra januar 2005 hospiterte jeg to dager i uken på NaKuHel – senteret. Jeg deltok i turgruppa, og hjalp jeg til der det trengtes: Kafe, referatskriving, folkehelsemøter, organisering av arrangementer med mer. Jeg takket i tillegg ja til et tilbud om coaching rundt Semsvannet én gang i uken, i til sammen åtte uker. NaKuHel handler om selvhelbredende krefter.

Som en omsorgsfull gartner steller en pjuskete blomst, gav NaKuHel – senteret meg akkurat den næringsrike jorda og et akkurat passelig klima som jeg fikk hente meg inn i og vokse på. Gartneren kan ikke annet en å gi de beste vekstmulighetene for blomsten og så la blomsten selv finne sin egen helbredelsesvei.

Jeg fikk lov til å senke skuldrene og ble ikke pålagt andre krav enn bare å være meg selv. I begynnelsen en svært uvant situasjon. Av gammel vane speidet jeg etter kravene, og prøvde å legge inn noen ekstra for å føle meg nyttig. Men både coach og daglig leder ”så” meg og hjalp meg å korrigere.

Det gikk ikke lang tid før kreftene strømmet inn gjennom kroppen og løftet meg opp. Jeg begynte å stole på meg selv, anerkjenne meg selv og kanskje aller viktigst bli oppriktig glad i meg selv. Det var ingen ”fancy” terapi eller behandlingsform som utløste endringen. Det var i møte med naturen, i møte med hyggelige mennesker i et inkluderende miljø, samtaler rundt Semsvannet og i møte med en leder som gav meg akkurat den riktige balansen av tillit, trygghet, utfordring og bekreftelser.

En stor del av min egen helbredelsesprosess har vært i kontakt med naturen. På flere måter gjenspeiler naturen miljøet jeg har møtt på NaKuHel- senteret. Den er livgivende, kreativ, inkluderende, raus, vakker, oppbyggelig, uten krav og utfordrende.

I dag er jeg tilbake i full jobb og bruker selv naturen og det jeg har lært på NaKuHel – senteret som viktige arbeidsredskaper. Å gå tur i naturen gir etterlengtet stillhet og ro. Tid til å fordøye egne tanker og finne løsninger, samtidig som den fysiske helsegevinsten er stor.

En stor og hjertelig takk til alle som har hjulpet meg gjennom denne prosessen fra:

En som ikke lenger føler seg pjuskete!

”Sykemelding med fysisk aktivitet, nettverk og intellektuell stimulering.”

I november er det allerede 3 år siden mitt møte med den berømte ”veggen”, da jeg ble langtidssykemeldt med den etter hvert forslitte, og dessverre altfor ofte anvendte diagnose: utbrenthet (depressiv neurose).

Kombinasjonen av dels private og jobbrelaterte bekymringer over lengre tid brakte meg gradvis inn i en tung angst og depressiv tilværelse. Dette førte til oppgitthet over stadig å komme på etterskudd, med økende fornemmelse av disharmoni, konsentrasjons- og mestringsproblemer som følger.

Under mitt første møte med psykiater ble jeg anbefalt å ta kontakt med Likemannsgruppen på NaKuHel som et viktig psykososialt tiltak i en planlagt rehabiliteringsprosess.

I dag er jeg overbevist om at mitt møte med NaKuHel fikk en større og viktigere påvirkning enn den medisinske og terapeutiske behandlingen jeg senere skulle gjennomgå.

Gevinsten man får i det gode fellesskapet blant NaKuHels likemenn og kvinner, ligger i at man får fylt en sykemelding med fysiske aktiviteter, sosialt nettverk og intellektuell stimulering.

Her oppleves et behagelig og uforpliktende miljø hvor dagsordenen er gjensidig hjelp, oppmuntringer, råd og utveksling av erfaringer som fortrenger selvmedlidenhet og triste tanker. I tillegg kommer mulighetene til å kunne delta i de ca.20 ulike aktivitetsgruppene som finnes ved senteret, slik som eks. vise- og allsang, lokalhistorie, maling, foto, drivhus/hage etc.

For mitt vedkommende fant jeg meg raskt godt til rette i Likemannsgruppen og følte raskt å bli styrket av det gode og trygge miljøet, og ikke minst av nesten daglige turer i de naturskjønne omgivelsene rundt Semsvannet. Derfor ble for meg opplevelsen av det gode, inkluderende fellesskapet på NaKuHel i kombinasjon med friluftslivet med hyggelige og oppbyggende turer, ”skulder ved skulder”, den avgjørende og virkningsfulle ”behandlingen” jeg hadde behov for. Dette ble på mange måter idealeksemplet på hva en effektiv ”grønn resept” skal inneholde.

Når jeg nå høsten 2005 tenker tilbake på min egen prosess og langvarige sykdomshistorie

er det tross alt mye jeg har å være takknemlig for. Mitt møte med NaKuHel-senteret har gitt meg mange nye og gode venner i et berikende fellesskap jeg ikke ville ha vært foruten.

På mange måter har denne tiden formet meg til en ny person, hvor hovedfokuset ikke lenger bare er karriere og materiell velstand. Livet har fått en ny og bedre mening hvor bl.a. god sosial og omsorgsfull omgang med familie og venner er mye viktigere enn tidligere.

Det er min erfaring at jeg gjennom det forståelses- og omsorgsfulle fellesskap har fått bedret min livskvalitet, og fått styrket min mestringsevne til bedre å kunne møte hverdagens utfordringer. Samtidig har jeg blitt mer bevisst på å forsone meg med livet slik det er, og ikke bruke for mye energi på slik jeg skulle ønske det var.

Den kjente prest og forfatter Per Arne Dahl uttrykker det i denne sammenheng så treffende i boken ”Fra paradis til virkelighet”:

”Det er en viktig erkjennelse at livet er der vi er, her og nå.

For så lenge vi ikke hjelper hverandre til en forsoning med virkeligheten slik den er, opplever vi aldri et slitesterkt liv.

Det hele blir et jag i tilværelsen om å få nok av det vi lengter etter, og jaget etter den tapte virkelighet resulterer i at livet er et annet sted enn der vi er.

Derfor er det viktig at vi aksepterer virkeligheten, ikke som umoden resignasjon, men som uttrykk for den forsoning som muliggjør forandring!

La oss derfor hjelpe hverandre til å finne ut hvordan det kan bli bedre og ”grønnere”

på vår side av gjerdet.”

Uansett årsaker til manges smertefulle møte med angst, uro, depressive reaksjoner, og et tempokrevende moderne samfunns forventningspress, er det godt å vite at det på NaKuHel-senteret i Asker er en møteplass som kan gjøre noe med situasjonen.

Her hvor verdiene av de tre viktigste kildene for oss mennesker er samlet, nemlig

natur, kultur og medmennesker, bør virksomheten gi ettertanke og handling for stadig flere i vår krevende og stressende tilværelse. Ikke minst hos de bevilgende myndigheter.

Kombinasjonen av et godt og inkluderende felleskap og nærkontakt med naturen bør bli et stadig mer benyttet ”virkemiddel” i rehabiliteringen av folk i ulike former for livskriser.

Om naturen sies det at den er vårt ”opprinnelige hjem”, det miljøet mennesket er utviklet i. For hjemme er det mange som føler seg når man kommer til Sem, stedet som jo opprinnelig het Sæheim, - heimen ved sjøen.

Det er opp igjennom årene blitt skrevet mye om naturens positive påvirkning på oss mennesker.

Den kjente danske filosof Søren Kierkegaard var i sin tid for ca. 155 år siden et menneske

som var godt kjent med de depressive sider ved livet. Han fant også tidlig verdien av å bruke naturen som virkemiddel mot de tunge stunder, og ga følgende gode råd:

”Tap for all del ikke lysten til å gå!

Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag, og går fra enhver sykdom.

Jeg går meg til mine beste tanker, og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke

kan gå fra den. Når man slik fortsetter å gå, så går det nok !! ”

Det er bare å håpe på økende aksept og oppslutning for NaKuHel´s virksomhet.

Særlig viktig vil det være å skape forståelse hos politikere og byråkater i nærmiljøet for hvilket enormt potensial de har i en videreutvikling av NaKuHel´s virksomhet.

På vegne av oss ”likemenn” som er GLA`I NaKuHel , og som har fått utbytte av

dets væremåte; Gledesbringende – Langsiktig – Aktiviserende – Inkluderende (GLA`I)

ønsker jeg fortsatt vekst og fremgang i årene som kommer !!

Mann 59 år.

GLA`I strategien fungerer

Selv om situasjonene har vært forskjellig, er det klare fellestrekk i uttalelsene. Fellesskap går igjen, stimuleringen og betydningen av ikke å ta på seg mer enn man orker er et annet eksempel. Det som kommer frem her og i Høgskolen i Akershus` undersøkelser, viser at de verdier som ligger til grunn for virksomheten er realisert. Disse verdiene lar seg som nevnt ovenfor, oppsummere i bokstavene GLA`I; G står for glede, L for langsiktighet, A for aktivisere og I for inkludere. GLA`I spiller hen - på så vel innholdet - som måten aktivitetene bedrives på. Mange fremhever den gode tonen ved senteret, og et fravær av ”kontrollerende” press og en tilstedeværelse av medmenneskelighet. Senteret legger vekt på at all aktivitet skal skjer etter egen lyst og evne.

GLA`I har vist seg å være en god helse- og mestringsstrategi. ”Mestringsbrøken” som er presentert tidligere i dette dokumentet postulerer at alle mestringsproblemer har det ved seg at forventninger og krav overstiger de evner og ressurser som stilles til disposisjon. Forventningssiden som plasseres i nevneren blir for stor i forhold til evner og ressurser, plassert i telleren. Dette gjør at brøken blir mindre en 1/1. Men med praktisering av GLA`I-strategien reduseres kravene samtidig som evnene bedres og vi får en ”gunstigere” brøk. Alle uttalelsene ovenfor synes å bekrefte dette. Her er noen betraktninger rundt GLAI`.

Glede. Glede er en kvalitet ved livet, vi alle streber etter. Den innehar en god følelse som vi etterlengter. Glede er i stor grad en relativ størrelse. Verdens rikeste mann eller kvinne kan ha den som sitt største savn, mens tiggeren kan oppleve mange gledesstunder. Hamsun har dette som en betraktning i en av sine bøker om fangen som på vei til skafottet gnages i baken av en kvist. Han flytter på seg og ”føler glede derved”. I NaKuHel sammenheng frembringes glede gjennom aktivitetene - folk realiserer noe og får godfølelse av det - samtidig som omgangstonen er inkluderende og aldri krevende. Til sammen gir dette deltakerne påfyll av positiv energi.

Langsiktighet. Samfunnsvitere skriver nå bøker med temaer som mangel på ”langsom tid” (Hylland Eriksen) og uroen i tiden (F. Skårderud). I kappløpet mellom det som ”haster” og det som er viktig, vinner for ofte det som ”haster”. Her satt med anførseltegn, fordi det som haster kan bare være tilsynelatende. Langsiktighet har ulike implikasjoner. For dem som lever turboliv: Ro ned. Alt behøver ikke skje i dag. For dem som er nede for telling: ta den tid som trengs for å komme på fote igjen. Altfor ofte skjer at folk skal skynde seg å bli friske. På NaKuHel prøver å være bevisst betydningen av langsiktighet både for oppturen og nedturen.

Aktivisere og inkludere. I NaKuHel sammenheng er begrepene aktivisering og inkludering vevd inn i hverandre. Mesteparten av det som gjøres blir gjort i felleskap. I menneskenaturen ligger nedlagt aktiviseringskrefter. Vi er skapt for å gjøre noe. Det er gjennom dette vi bygger selvtillit og opplever velvære. Men tonen er slik på senteret at ingen skal presses til å prestere. Den enkelte styrer selv tempoet. Like mye som det å være aktiv springer ut av menneskenaturen, har vi alle har sosiale behov. Vi ønsker å tilhøre. Være inkludert i et fellesskap. I det moderne samfunn har mange kommet i den situasjon at de er ensomme og samtidig inaktive. Dette er ingen god situasjon å være i og kan ha som følge dårlig livskvalitet. For mange ”stjeler” TV mange timer hver dag. TV er tidsfordriv, men ikke særlig befordrende for livskvalitet. Med det opplegget som er på NaKuHel med aktivisering i fellesskap imøtekommes derfor et stort behov i tiden, både ut fra en forebyggende som en helbredende tanke.

NaKuHels potentiale

Helsepolitisk bør det være av stor interesse å få etablert NaKuHel sentra rundt om i landet. Høgskolen i Akershus sier i sin undersøkelse at det burde være ett senter i hver kommune. Organisasjonen NaKuHel Norge, som består bare av frivillige jobber med å få til flere etableringer. Behovet er stort. Psykiater Torgeir Vethe sier i boken ”Ta meg på alvor”: ”Det ser ut som lidelsestrykket i befolkningen har blitt større. I dag er det flere som har problemer med tilhørighet, identifikasjon og trygghet i forhold til 20 år tilbake”.

Prinsipielt er det ikke vanskelig å starte et senter. På Sem i Asker er det forbausende i hvor stor grad gruppene har skapt seg selv. Rundt om i naturen ser man eksempler på hvordan et selvorganiseringsprinsipp gjør seg gjeldende. Man kan også se NaKuHel som et selvorganiseringsopplegg. Sentret er ikke skapt av noe byråkrati, men av en håndfull ildsjeler som har dratt andre med seg. Det finns store ressurser rundt i lokalsamfunnet som kommer frem, hvis noen går foran. Ildsjeler er grunnleggende. I Asker har man 1 ½ ansatt pluss mange frivillige. De ansatte er finansiert hovedsakelig med støtte fra Asker kommune – og Frivillighetssentralene. Den nye regjeringen har lovet økt støtte til frivilligheten. Det er derfor et håp at det kan bli gjennomslag for et prosjekt som kan sette fortgang i etablering av nye sentra.

IV. Områder vi ønsker å fokusere på

1. Spørsmål til refleksjon

Under arbeidet med manifestet er det reist et utall av problemstillinger og spørsmål. Vi har trukket fram 10 områder her som vi ønsker dialog og refleksjon rundt. Vi tror og håper at leserne vil forlenge denne listen selv.

Natur-Kultur-Helse
Forskning bekrefter mer og mer det vi alle intuitivt vet; at Natur og Kultur (inkludert fysisk aktivitet) har en positiv effekt på vår helse.

Hvordan kan denne kunnskapen mer aktivt integreres i barnehage-, skole- helsevesen samt i arbeidslivet?

Gode møteplasser
Det er et stort behov for gledesbringende, aktiviserende og inkluderende møteplasser – helst på tvers av generasjonene (lokale sentra)

Hvilken rolle kan kommunene ta som tilrettelegger for slike møteplasser?
Hvem er naturlige aktører for utvikling av slike sentra (Kan for eksempel frivillighetssentraler være naturlige partnere)?

Verdier og realiteter
Norge har flere år på rad blitt kåret til verdens beste land å leve i. Æren for dette får gjerne våre ”norske verdier og prioriteringer”, som har lagt grunnlaget for dagens velferd.

Kan disse kåringene bli en sovepute i forhold til mye som ikke fungerer i vårt land?
Norge har fått til en oppsiktsvekkende positiv utvikling når det gjelder å redusere dødsfall i trafikken. Kan vi få til noe lignende på selvmordsområdet der vi særlig ser en uhyggelig utvikling blant unge?
Hvordan passer vår verdensmestertittel sammen med at de som har ansvar for å utdanne våre barn, ta vare på oss når vi er syke, ha omsorgen for våre eldre er lavere verdsatt (lønnet) enn mange andre yrkesgrupper ?
Reflekterer de enorme investeringene i kjøpesentra de verdier vi ønsker å fremme i Norge?

Språk og medier former virkeligheten
Mediene bombarderer oss daglig med negative ”nyheter” i tabloid-form. Kan noen henges ut, blir salget ekstra godt.

Er det slike ”fortellinger og historier” vi egentlig ønsker oss som lesere og borgere?
Våre offentlige dokumenter medikaliserer ofte livsproblemer. I offentlige utredninger omtales samfunnsproblemer som sykdom som kan diagnostiseres og behandles. Hva gjør dette med oss?

Barna er fremtiden
Nøkkelen til å skape et helsefremmende samfunn i fremtiden ligger blant annet i hvordan vi tilrettelegger for gode oppvekstvilkår for barn.

Prioriterer vi egentlig barnas virkelige behov i vår tilrettelegging av deres hverdag?
Kan vi finne løsninger som i større grad dekker både foreldre og barns reelle behov?

Mer samspill mellom livsfase- og eldrepoltikkk
Barn og ungdom har behov for mer voksenkontakt. Foreldre strever med ”tidsklemma”. Eldre lider av ensomhet og følelsen av ikke å være nødvendige i dagens samfunn.

Kan vi utforme sentra med aktiviteter som binder generasjonene sammen og samtidig gir viktige svar på barns, ungdoms, foreldres og eldres behov og utfordringer?

Et utstøtende samfunn
Mange mennesker som har fått en sykdomsdiagnose og har blitt en del av trygdesystemet føler seg etter hvert ”utenfor samfunnet”. Trygdesystemet skal være og er et sikkerhetsnett, men kan det for mange også virke utstøtende?

Trenger vi en ny type tenkning og forskning om Trygdesystemets langsiktige virkninger?
Vil et mindre utstøtende samfunn være mer konkurransedyktig?

Inkluderende arbeidsliv
Å sette fokus på inkluderende arbeidsliv har vist seg å gi positive virkninger. En viktig side er å gjennomføre tiltak i arbeidslivet slik at det blir mindre sykefravær, mindre uføretrygding og at flere kan stå lenger i arbeid på den enkelte arbeidsplass. Å inkludere flere grupper med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet er en annen type utfordring.

Bør vi bli mer målrettet i forhold til hva vi skal løse og hvilke virkemidler vi trenger for å få til et reelt inkluderende arbeidsliv?

Kommunenes rolle
Kommunene spiller en omfattende rolle, både som arbeidsgiver, som leverandør av viktige tjenester (barnehage, skole, eldreomsorg m.v.) og som tilrettelegger for bedrifter og organisasjoner med hensyn til å utvikle helsefremmende fellesskap

Tenker kommunene strategisk nok rundt sin rolle og sitt ansvar for ”helsefremmende fellesskap”?
Kan ”helsefremmende fellesskap” være en viktig rød tråd som kan gå gjennom mange av de kommunale ansvarsområder (Overordnet mål og strategi)?

Ansvar for eget liv og hverandre
Vi ønsker et samfunn hvor alle etter evne tar ansvar for sitt eget liv og for felles fremtid, et samfunn, hvor vi både har klare plikter og klare rettigheter.

Er tiden inne for en ”revitalisering” av begrepene ”borger” og”medborger”?

2. Aktuelle områder for handling. Våre initiativ.

1. En forsøksordning med kommuner som systematisk ønsker å legge tenkningen om ”helsefremmende fellesskap” i bunnen av sin virksomhet.
Vi vil be om møte med kommunalministeren om dette (nettverk av miljø – og helsekommuner må inviteres med).

2. Den nye Arbeids- og Velferdsetaten (NAV interim) vil bli tilbudt samarbeid om et seminar om hvordan de kan legge ”vår” helhetlige tenkning til grunn når de nå skal bygge opp den nye etaten.

3. Det blir viktig å definere innhold i og ansvar for nye typer møteplasser . Det vil bli tatt initiativ til møte med Kulturministeren og Arbeids- og inkluderingsministeren.

4. Initiativ om ny eldrepolitikk og livsfasepolitikk
Bø kommune vil følge opp sitt arbeid med ny eldrepolitikk kombinert med å utvikle en livsfasepolitikk. Det vil bli tatt kontakt med Seniorrådet om videreutvikling og oppfølging av ”Bømodellen”.

5. Dialogforum med bedrifter som ønsker å skape helsefremmende fellesskap Gard AS og Selvåggruppen har vært med i dette arbeid. Det er ønskelig å gå videre sammen med noen bedrifter som er genuint opptatt av helsefremmende fellesskap i en dialog om hvordan få dette til.

6. Språk og media. Det vil bli etablert en ny dialoggruppe som skal føre videre de omfattende debattene dialoggruppa har hatt om disse spørsmål.

IV. Disse står bak manifestet

Odd Bjørnstad, Nina Bratt, Kristin Bredal Berge, Anne Grethe Brandtzæg, Turid Ann Bringsverd, Svein Buvik, Leiv Agnar Ellevset, Erland Ensrud, Harald Eriksen, Bertil Gustavsson, Peter Hjort, Arnfinn Holten, Mette Karoliussen, Leif Kongestøl, Elisabeth Kaasa, Gisle Kavli, Dino Karabeg, Magnar Kleiven, Erik Lindh, Hilmar Lunde, Even Lærum, Konrad Magnus, Britt Moestue, Øystein Nesset, Marina Langmo Pavlak, Liv Ronglan, Unni Berit Schjervheim, Marit Sørensen, Gunnar Tellnes, Helge Vreim, Lars Wang, Elisabeth Gjedde, Atle Vårvik, Hans Ånstad, Annica Øygard, Camilla Becker, Annette Sett Gjessing, Tor Næss, Øyvind Sørbrøden.

Vedlegg

Vedlegg 1

Invitasjon til å delta i dialogforum om utvikling av helsefremmende miljøer

NaKuHel Norge inviterer deg til å delta i en nasjonal dialog i arbeidet med å skape mestrings- og helsefremmende miljøer i lokalsamfunnene og ved ulike institusjoner, arbeidsplasser, skoler, sykehjem, sykehus, private og offentlige bedrifter m.m.

Velferdssamfunnet svikter: Det moderne velferdssamfunnet synes å være paradoksalt. På mange måter har vi det bedre enn noen gang tidligere. Samtidig bruker samfunnet mer og mer penger på helse- og sosialsektorene. Det brukes enorme forskningsmidler for å løse problemene. Trass i denne økende innsatsen: folks følelse av sykdom og behovet for helse- og sosialtjenester øker stadig. Utviklingen av velferdssamfunnet synes å ha nådd et punkt hvor behovet for midler til å løse de negative sidevirkningene øker raskere enn dets evne til å skape velferdsgoder og å stimulere befolkningens egen evne til å mestre livet. Folk synes å bli mer og mer avhengig av sine rettigheter til trygdeytelser og helse- og sosialtjenester. De blir mindre og mindre i stand til å ta ansvar for egen helse. Er dette et riktig bilde av det moderne velferdssamfunnet?

· Er det mulig å forbedre våre organisasjoner ved hjelp av innsikt, kreativitet, rikdom og diversitet?

· Hvordan kan vi utvikle sosiale samlivsformer som er livsbekreftende og samtidig bidrar til å skape helse og velvære for alle i lokalsamfunnene, og kulturen?

· Hva er det å være en leder som frigjør åndsevner, som tør prioritere og som virkelig tjener helheten?

· Hvordan utvikle individer som mestrer og tar ansvar?

Mot en ny tilnærming? Det moderne velferdssamfunnet er i stadig utvikling. Offentlig og private virksomheter må hele tiden endre seg for å tilpasse seg den raske samfunnsutviklingen. I en stadig mer turbulent verden leter mange etter oppskrifter på hvordan organisasjoner skal ledes og utvikles slik at de gir helse og trivsel for de ansatte, og dermed skaper mer verdier. Hvordan kan samfunnet bidra til at folk mestrer livet bedre og derved redusere behovet for helse- og sosialtjenester? I dag blir slike endringer på organisasjonsnivå oftest basert på et problemløsende perspektiv: Vi utfører tiltak/endringer for å løse konkrete problemer. Slike tiltak vil ofte ha negative sidevirkninger av stort omfang. På individnivå fokuserer vi på tiltak som kurerer sykdom. Mange har pekt på at vi må utvikle en ny tilnærming – som frigjør livgivende prosesser i enkeltmennesket og i organisasjoner. Hvordan er dette mulig i praksis?

Kompleksitetsforskningen har gitt oss ny innsikt: Den dominerende retningen innenfor ledelses- og organisasjonstenkingen har de siste hundre årene vært opptatt av å redusere usikkerhet som nøkkelen til organisatorisk suksess, med særlig fokus på forutsigbarhet, planlegging og kontroll. I løpet av de siste årene har det vokst frem en radikalt annerledes måte å forstå organisasjoner og ledelse på. Grunnlaget finner man i forskning hvor man har anvendt metaforer fra kaosteorien og kompleksitets-vitenskapene. Forskningen er opptatt av å forstå de mellommenneskelige prosessene og hvordan ideer og løsninger vokser frem i relasjoner mellom mennesker.

NaKuHel fokuserer på positive begreper og utviklende prosesser: Helt fra NaKuHel-senteret ble etablert i 1994 har vi stimulert utvikling av positive og livsglade miljøer og derved drevet helsefremmende arbeid. Vi har endret fokus fra helse/sykdom til vitalitet, mestringsevne og livskvalitet. Tanken har vært å skape et miljø som er mangfoldig, inkluderende og uformelt, der en kan spille ut forskjellige sider ved seg selv gjennom natur- og kulturaktiviteter i samspill med andre. Evalueringer viser meget positive resultater[23].

Arbeidsgruppe/dialogforum: Med utgangspunkt i dette perspektivet ønsker NaKuHel Norge å etablere en arbeidsgruppe / dialogforum bestående av 12 – 20 personer som skal drøfte forutsetningene for å skape helsefremmende miljøer. Vi ser for oss at gruppen utvikler ideer, men også strategi og metodikk for arbeidet med å utvikle slike miljøer.

I løpet av prosessen vil vi bestemme hvordan vi vil gå videre med resultatet av gruppens arbeid: f. eks i politikken, i lokalsamfunnene, ved bedrifter m.m. Vi tenker oss 4 samlinger i løpet av våren 05 / høsten 05.

Første møtet blir torsdag 13. januar 2005, kl. 12.00 – 17.00.

Sted: NaKuHel-senteret i Asker.

Tidspunktet for neste møte og øvrige møter blir bestemt på første møte. Vi forventer at de som blir med på dette opplegget, så langt det er praktisk mulig, blir med på alle møter.

Vi håper dette er av interesse for deg, og ber om svar så snart som mulig, senest innen 15. november. (Bruk svarskjema, vedlegg 2)

Har du spørsmål eller kommentarer, ta gjerne kontakt med Øyvind Sørbrøden, Annette Sett Gjessing eller Tor Næss, se vedlegg 3.

Asker, den 27. oktober 2004

Unni-Berit Skjervheim Kristin Bredal Berge

Styreleder for NaKuHel Norge Daglig leder for NaKuHel-senteret i Asker

Vedlegg 2

Disse har vært med i dialogforumet:

1. Odd Bjørnstad: Seniorrådgiver ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

2. Nina Bratt, Corage a/s.

3. Kristin Bredal Berge: Daglig leder NaturKulturHelse-senteret, Asker (NaKuHel).

4. Anne Grethe Brandtzæg, Lifegarden Coaching.

5. Turid Ann Bringsverd: Personalsjef i Gard AS.

6. Svein Buvik: Administrasjonsdirektør i Gard AS.

7. Leiv Agnar Ellevset: Direktør i Trygg Trafikk.

8. Erland Ensrud: Organisasjonssjef ved a/s Selvaagbygg.

9. Harald Eriksen: Professor i odontologi ved Universitetet i Oslo.

10. Bertil Gustavsson: Eget konsulentfirma.

11. Peter Hjort: Professor emeritus.

12. Arnfinn Holten: Avdelingsdirektør ved Sykehuset Asker og Bærum HF.

13. Mette Karoliussen: Førstelektor ved Institutt for helsefag, Høgskolen i Telemark.

14. Leif Kongestøl: Enhetsleder i Kvinnherad kommune.

15. Elisabeth Kaasa: Divisjonsdirektør ved Sykehuset Asker og Bærum HF.

16. Gisle Kavli: Daglig leder av Telemark Røde Kors.

17. Dino Karabeg: Information Design Group,University of Oslo.

18. Magnar Kleiven, Vivilja AS.

19. Erik Lindh: Prosjektleder Aktiv Rygg.

20. Hilmar Lunde: Tidligere styreleder i NaKuHel Asker.

21. Even Lærum, Professor i samfunnsmedisin, Leder av Nasjonalt Ryggnettverk; Formidlingsenheten.

22. Konrad Magnus, Corage a/s.

23. Britt Moestue: Atropos - All internkontroll.

24. Øystein Nesset: Senior Consultant, the Performance Group.

25. Marina Langmo Pavlak: Arbeidsleder ved DI bedriftservice as.

26. Liv Ronglan: Røde Kors.

27. Unni Berit Schjervheim: Bedriftslege i Hjelp 24, styreleder i NaKuHel – Norge.

28. Marit Sørensen: Førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole.

29. Gunnar Tellnes: Professor i trygdemedisin. Leder av NaKuHel Norge’s råd, Leder av NaCuHeal International.

30. Helge Vreim: Kommunalsjef for helse, skole og kultur i Bø kommune.

31. Lars Wang: Sivilingeniør, rådgivingsfirmaet Novus Vita.

32. Atle Vårvik: Grunnlegger av organisasjonen MOT.

33. Hans Ånstad: Seniorrådgiver ved Sosial- og Helsedirektoratet.

34. Elisabeth Gjedde: Ergoterapeut. Selvstendig næringsdrivende.

35. Annica Øygard: ”Du kan” – coaching og samhandling.

36. Camilla Becker: Operations manager, The Performance Group AS.

[1] Wibrow, Peter (2005): American mania – When more is not enough. Norton (USA).

[2] Noack, R.H. (2005): Building the Moderen Public Health: Perspectives, Theory and Practice.

Publisert i Tellnes, G. (red.): Urbanisation and Health – Unibubforlag, Oslo 2005.

[3] I løpet av arbeidet med dette dokumentet har NRK-programmet Puls laget 4 innslag med basis I dette arbeidet; 3.10.05 om Gard, 10.10. om Aktiv Rygg, 7.11. om eldrepolitik I Bø og om prosjektet I sin helhet, se www.nrk.puls

[4] Dimitrov og Næss (2005): Wholesome Life Ecology – How to Live Wholesomely In a Society that Is Killing the Planet – LULU (USA) (www.lulu.com/content/164625)

[5] Tellnes, G. (2003): Public Health and the Way forward. In: Kirch, W.: Public Health in Europe.

Springer 2003.

[6] WHO (1986): Ottawa Charter for Health Promotion.

[7] Antonovsky, A. (1996): The salutogenic modell as a theory to guide health promotion. Health

Promotion International 1996; 11: 1.

[8] Dette avsnittet er bl.a. basert på internettartikler av Peter Holvik Lothe (www.psykologi.no) og nettstedet Positivity Central (www.futurehealth.org/posctrl)

[9] Positiv psykologi er en ny retning innen psykologien som tradisjonelt har vært opptatt av problem, sjukdom og negative trekk hos mennesket. Denne nye retningen har vokst fram de siste 10-15 åra.. Fagområdet har vunnet stadig nye tilhengere i USA, - og etter kvart også i Europa og Norge. Den bygger videre på bl.a. Maslow’s kjente behovspyramide og Seligman’s teori om tillært optimisme (learned optimism).

[10] I følge en studie offentliggjort av USA's vitskapsakademi, National Academy of Sciences

[11] Sousa, D. (2005) How brain learns. Thousand Oaks, CA, Corvin Pressm

[12] I dette avsnittet bruker vi betegnelsen lærende organisasjoner om lærende nettverk og lærende organisasjoner.

[13] Center for Organizational Learning ved Massachuset Institute of Technology, USA

[14] Bl.a. basert på internettartikkel fra Språkrådet (www.sprakradet.no)

[15] Bl.a. basert på Forskningsinstitutt for Livskvalitet (www.livskvalitet.org)

[16] Wallerstein, N: Powerlessness, empowerment and health: Implications for health promotion programs. Am J of Health Promotion, 1992; 6: 197-205.

[17] Mestringsbrøken er utviklet av Hilmar Lunde, forrige leder for NaKuHel-Asker.

[18] Basert på internettartikkel fra CMC-Norge (www.labor.no)

[19] Basert på internettartikkelen Humanøkonomi av Dag Andersen (www.humankapitalgruppen.no)

[20] Basert på internettartikkelen Kraften i ros og anerkjennelse av Rath og Cloftin (www.humankapitalgruppen.no)

[21] Basert på internettartikkelen Medarbeidernes skjulte talenter av Brian Brim (www.humankapitalgruppen.no)

[22] Planen ble vedtatt i kommunestyret 19.september 2005.