NaKuHels initiativtaker, Gunnar Tellnes, (Tellnes, 2016, 2017) var opptatt av hvordan gode krefter kan bidra til å skape sunne og trygge lokalsamfunn. NaKuHels virksomhet er rettet mot det som virker helsebringende og gir en opplevelse av mening og sammenheng. I dette støtter vi oss på Aron Antonovskys (Antonovsky 1979, 1987) forskning på forholdet mellom stress, helse og velvære. Han var opptatt av det som bidrar til god helse og beskytter mot stress, og definerte begrepet salutogenese (det som er helsebringende) som en motsats til medisinens patogenese (det som har med sykdom å gjøre). Hans påstand var at måten vi håndterer stress, og aktivitetene vi velger å delta i, kan enten styrke oss og gi oss en opplevelse av mening og sammenheng, eller føre til dårlig helse og sykdom. I hans forskning viste han at mennesker som opplever mestring i hverdagen, og mening og sammenheng i livet, har bedre helse enn de som ikke opplever dette. I hverdagen på NaKuHel er mestring, positiv selvhevdelse og anerkjennende kommunikasjon kjerneverdier.
Vi lener oss også på Uri Bronfenbrenners (Bronfenbrenner 1979) forskning, om sammenhengen mellom de ulike arenaene livene våre utspiller seg på. Bronfenbrenner ser på de ulike arenaene rundt et menneske som deler av et system, hvor delene gjensidig påvirker hverandre. På den måten vil mestring på en arena styrke personens evne til å fungere på andre arenaer.
Erfaringsbasert læring (Dewey 1897) er viktig for oss. Dewey sa: Learn to know by doing, and to do by knowing. Denne praktiske, konkrete tilnærmingen til oppgaver er preget av en undersøkende og undrende holdning, og vektlegger praktiske ferdigheter, teoretisk kunnskap og skapende prosesser. Vi bruker det som kalles en induktiv tilnærming; vi går fra det lille, konkrete, til de allmenne og overordnende prinsipper. Denne problemløsningsmetoden kan vi finne igjen i alle våre prosjekter.
Gregory Batesons (Bateson 1972) kommunikasjonsteori og spesielt begrepet metakommunikasjon beskriver godt kommunikasjonsformen på NaKuHel. En bevisst vennlighet, imøtekommenhet og bruk av vennlig humor i et trygt, positivt og støttende miljø bidrar til samarbeid og samhold mellom de mange ulike gruppene med mennesker som ferdes på huset.
Rådet for Psykisk Helse, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har påpekt
betydningen av hverdagsglede. Det å være oppmerksomt til stede, være aktiv, fortsette å lære nye ting, knytte bånd og gi av deg selv, er aktiviteter som bidrar til velvære og glede.
Motivasjon er en avgjørende faktor for at mennesker skal kunne begi seg ut i nye aktiviteter og samhandle med andre. Vi er opptatt av å styrke den indre motivasjonen, den som oppstår ut fra et følt behov for deltagelse, og som gir en opplevelse av mestring og glede. Ifølge selvbestemmelsesteorien til Deci og Ryan (Deci, Ryan 2000) er indre motivasjon knyttet til tre sentrale og fellesmenneskelige behov; behovene for selvbestemmelse (autonomi), for kompetanse og for tilhørighet (fellesskap). Her støtter vi oss også på Banduras (Bandura 1997) tanker om self-efficacy (mestringstro), troen på at man kan påvirke egen situasjon, klare å utføre en oppgave, være til nytte.
Vi støtter oss også på et rikt tilfang av forskning rundt natur- og kulturopplevelsers betydning for helse og livskvalitet.
Denne forskningen har vært gjenstand for utvikling det siste tiåret og viser at deltakelse i natur- og kulturaktiviteter har både stress- og sykdomsreduserende effekter og stor betydning for livskvalitet og psykisk helse.
I tillegg til forankringen i teori og forskning, har praktisk innsats fra senterets oppstart i 1994 og frem til idag resultert i et stort tilfang av erfaringskunnskap. Denne kunnskapen er samlet i våre ulike håndbøker og dokumenter. Erfaringskunnskapen hjelper frivillige og ansatte i arbeidet med å møte, inkludere og samarbeide med dem som henvender seg til senteret med ønske om å delta. Det begynner med en åpen dør og et vennlig smil, og fortsetter ut fra den enkeltes behov og ønsker.